Sogn og Fjordane Næringsråd ber Statsforvaltaren stanse arbeidet med den føreslegne marine verneplanen for Sognefjorden. Me ønskjer i staden ein heilskapleg tiltaksplan som tek vare på naturverdiane og sikrar rom for busetjing, arbeidsplassar og næringsutvikling langs fjorden.
Ein frisk fjord er viktig for både innbyggjarane og næringslivet. I høyringsuttalen støttar næringsrådet målretta tiltak for å ta vare på naturverdiane i Sognefjorden, men meiner eit omfattande områdevern er feil verkemiddel.
Me er uroa for at verneplanen vil avgrense utviklinga av eksisterande verksemder og gjere det vanskelegare å etablere ny aktivitet. Uklare grenser mellom vern og bruk, meir sakshandsaming og større uvisse kan få konsekvensar for investeringar og arbeidsplassar.
Må vurdere dei samla konsekvensane
Næringsrådet etterlyser eit betre kunnskapsgrunnlag om kva verneforslaget vil bety for samfunna langs fjorden. Me ber om ei supplerande samfunns- og næringsanalyse som omfattar verdiskaping, arbeidsplassar, busetjing, samfunnstryggleik og framtidig utviklingsrom.
Analysen må særleg vurdere konsekvensane for akvakultur, industri, energiinfrastruktur, fylkesvegar, ferjesamband, hamner og annan fjordbasert verksemd. Beredskapen i dag og i framtida må òg gjennomgåast.
Det er ikkje tilstrekkeleg å vurdere kvar sektor isolert. Me må få fram korleis fleire restriksjonar over tid verkar saman, og kva dette betyr for både dagens næringsliv og framtidige næringar.
Ønskjer målretta tiltak og lokal medverknad
SFN meiner eksisterande lovverk og forvaltning gir grunnlag for å stille konkrete miljøkrav og regulere aktivitet. Innsatsen bør rettast mot betre samordning og målretta tiltak.
I uttalen ber me om ein heilskapleg tiltaksplan etter modell frå Oslofjorden. Målet må vere å betre miljøtilstanden, ta vare på biologisk mangfald og viktige naturverdiar, og sikre berekraftig bruk av fjorden. Kommunane og fylkeskommunen må ha ei sentral rolle i forvaltninga.
Næringsrådet støttar vedtaket i fylkesutvalet 21. oktober 2026, som rår frå det føreslegne marine vernet og tilrår ein heilskapleg tiltaksplan.
Sognefjorden er både naturgrunnlag, arbeidsplass og livsgrunnlag. Forvaltninga må ta vare på fjorden og gi lokalsamfunna høve til å utvikle seg.
https://www.sf-n.no/wp-content/uploads/2024/11/bakgrunnsbilde-scaled.webp17062560Erlendhttps://www.sf-n.no/wp-content/uploads/2024/12/sfn-logo-kopi.pngErlend2026-11-04 22:18:522026-11-04 22:18:52Seier nei til verneplan – ber om heilskapleg tiltaksplan for Sognefjorden
Seks parti på Stortinget går saman mot ein ny planprosess for E39 Storehaugen–Førde. For Sogn og Fjordane Næringsråd er dette ein viktig delsiger etter målretta arbeid saman med kommunen, arbeidslivet og andre regionale aktørar.
MDG, Venstre, Høgre, Frp, Senterpartiet og KrF melder at dei vil stoppe regjeringa sitt forslag om å sende Hafstadfjelltunnelen ut i ein ny planprosess. Det kjem fram i ei felles melding frå opposisjonspartia, omtalt i Firda.
Statens vegvesen ønskjer ein ny reguleringsplan for å redusere kostnadene i prosjektet. Dei seks partia meiner det er tid for å kome vidare, og støttar opp om den lokalt vedtekne planen.
SFN har arbeidd for å unngå ein ny omkamp
E39 Storehaugen–Førde, med tunnel gjennom Hafstadfjellet, har vore ei prioritert samferdslesak for SFN over tid. Næringsrådet har arbeidd for at prosjektet skal vidareførast etter gjeldande plan, og åtvara mot at ein ny planprosess kan føre til forseinkingar og svekkje prosjektet si nasjonale prioritering.
I juni sende SFN brev til samferdsleministeren med krav om å stanse arbeidet med ny reguleringsplan og prioritere bompengeproposisjonen og den eksterne kvalitetssikringa, KS2.
24. august følgde SFN opp med ein fellesuttale saman med NHO Vestland og LO Vestland. Uttalen gjekk til samferdsleministeren, med kopi til transport- og kommunikasjonskomiteen, stortingsbenken frå Sogn og Fjordane, Vestland fylkeskommune og Sunnfjord kommune. Kravet vart òg følgt opp inn mot transportkomiteen sitt møte i Bergen dagen etter.
Dagleg leiar Bjørn Lødemel framhevar at SFN har stått i fremste linje saman med Jenny Følling og andre aktørar. Han vurderer utviklinga som ein svært viktig delsiger for prosjektet.
Breitt politisk støtte til å kome vidare
I meldinga legg partia vekt på at lokalpolitikarane har vore samstemte, og at den vedtekne planen må få gjelde. Høgre viser til at Hafstadfjelltunnelen ligg inne i første periode av Nasjonal transportplan. Senterpartiet understrekar behovet for rask oppstart, medan Venstre trekkjer fram den krevjande trafikksituasjonen på dagens veg.
For SFN er det vesentlege at det langsiktige arbeidet no møter brei politisk støtte på Stortinget. Næringslivet treng tryggare transport, betre framkomst og føreseieleg framdrift i viktige samferdsleprosjekt.
Frå politisk gjennomslag til gjennomføring
Den felles meldinga frå dei seks partia er eit viktig politisk gjennombrot. Neste steg er å følgje opp at standpunktet blir omsett i avklaringar og framdrift for prosjektet.
SFN vil halde fram arbeidet for å få på plass bompengeproposisjon, kvalitetssikring og finansiering som legg grunnlaget for byggjestart. Erfaringane frå saka blir òg tekne med i arbeidet med neste rullering av Nasjonal transportplan.
https://www.sf-n.no/wp-content/uploads/2026/06/portal-storehaugen.webp430936Erlendhttps://www.sf-n.no/wp-content/uploads/2024/12/sfn-logo-kopi.pngErlend2026-10-09 15:39:442026-10-09 15:39:45Stortingsfleirtalet vil stanse omkampen om Hafstadfjelltunnelen
Kva vil framlegget om marint vern av Sognefjorden bety for naturen, næringslivet og utviklinga i regionen? Sogn og Fjordane Næringsråd og Sogn Næring inviterer til frukostmøte tysdag 20. oktober. Her kan du òg lese heile fellesinnlegget frå SFN, NHO Vestland, Sjømat Norge og sju ordførarar langs fjorden.
Frukostmøte 20. oktober
Me samlar næringsliv, forvaltning og politiske representantar til innlegg og debatt om framlegget til marin verneplan. Møtet skal belyse ulike syn på vern og konsekvensane for næringslivet langs Sognefjorden.
Dato: Tysdag 20. oktober 2026
Tid: Kl. 07.30–10.00. Frukost frå kl. 07.30, programstart kl. 08.00.
Stad: Svingen, Fosshaugane Campus i Sogndal
Arrangørar: Sogn og Fjordane Næringsråd og Sogn Næring
08.00: Velkomen frå Sogn Næring og Sogn og Fjordane Næringsråd
08.10: Innlegg frå Sognekraft ved Terje Bakke Nævdal
08.30: Innlegg frå Osland Havbruk ved Marianne Notøy Bøe
08.50: Innlegg frå Statsforvaltaren ved Eline Orheim
09.15: Pause
09.25: Paneldebatt
10.00: Avslutning
I panelet deltek Bjørn Lødemel frå SFN, ein representant frå Naturvernforbundet Sogn og Fjordane, Kjell Bøe Bjørgum, ordførar i Aurland (Ap), Vibeke Johnsen, gruppeleiar for SV i Sogndal, og Eline Orheim frå Statsforvaltaren.
Det kan kome endringar i programmet.
Fellesinnlegg: Skal Vestland bli museum?
SFN har saman med NHO Vestland, Sjømat Norge og sju ordførarar teke til orde for at konsekvensane for busetjing, arbeidsplassar og regional utvikling må vurderast før eit vern blir vedteke. Nedanfor følgjer heile lesarinnlegget i original språkdrakt. Innlegget uttrykkjer underskrivarane sine vurderingar og standpunkt.
Av Sondre Olsen (regiondirektør NHO Vestland), Ingrid Lundamo (Sjømat Norge), Bjørn Lødemel (Sogn og Fjordane Næringsråd), Petter Sortland (ordførar Høyanger), Christian Sønstlien (ordførar Årdal), May-Lynn Osland (ordførar Gulen), Roy Egil Stadheim (ordførar Vik), Kjell Bøe Bjørgum (ordførar Aurland), Audun Mo (ordførar Lærdal) og Kjell Eide (ordførar Hyllestad).
Sognefjorden er allerede godt beskyttet. En ny marin verneplan vil stanse investeringer, utvikling og nye arbeidsplasser.
Statsforvalteren i Vestland foreslår å verne hele Sognefjorden. Planen har fått overraskende lite allmenn oppmerksomhet, selv om den vil få store konsekvenser for næringsutvikling i alle kommunene rundt fjorden.
I praksis er dette en stor mistillit fra Regjeringen til kommunene rundt Sognefjorden. I stedet for å stole på at kommunene vil forvalte egne arealer på en fornuftig måte, vil de gjøre omtrent alle fremtidige endringer avhengig av dispensasjon fra Statsforvalteren. Det vil som vi vet bli svært krevende å få.
Sognefjorden vernes allerede – på mange måter. Det foreslåtte marine verneområdet grenser til 15 naturreservater og overlapper med tre landskapsvernområder. I 2003 fikk indre del av fjorden status som nasjonal laksefjord, og med det fulgte strenge miljøkrav for oppdrett.
I tillegg sørger vannforskriften, forurensingsloven og naturmangfoldsloven til å beskytte natur og miljø. Plan- og bygningsloven sikrer også at hensynet til natur og miljø blir vurdert før ny virksomhet tillates.
Sognefjorden er ikke den eneste fjorden som omfattes av marint vern, men forslaget er uvanlig stort og omfatter det meste av fjordsystemet.
Før et så omfattende vern innføres, må myndighetene i alle fall dokumentere hvilke naturverdier som ikke blir godt nok ivaretatt i dag, og hvilke konkrete miljøproblemer vernet skal løse.
Ti kommuner blir berørt av et eventuelt vern. Den nye foreslåtte planen vil virke som et lokk over hele fjorden. Den vil stanse innovasjon, teknologiutvikling og naturlig næringsutvikling.
Sogn produserer i dag mer kraft enn regionen bruker, og står for rundt ti prosent av vannkraften i Norge. Da burde vi benyttet sjansen til å skape flere arbeidsplasser der kraften faktisk blir produsert. Alternativet er å bygge ned mer natur, for å få fraktet strømmen til arbeidsplasser andre steder i landet.
Sognefjorden har i dag også 29 akvakulturanlegg som eksporterer fisk til hele verden. I tillegg er det åtte aktive industrivirksomheter rundt fjorden, og viktige havner og samferdselsårer.
En verneplan vil stenge døren for utvidelser og ny virksomhet. Det betyr at investeringer og arbeidsplasser vil bli lagt til andre fjorder.
For industrien vil det bli praktisk umulig å etablere nye næringskaier eller utvidelser som krever arbeid under vannflaten. For reiselivet blir sjøbasert turisme vesentlig vanskeligere. Selv landbruket langs fjorden vil få strengere miljøkrav som følge av verneplanen. Lokaldemokratiet blir fullstendig tilsidesatt.
Verktøyene vi allerede har for vern av Sognefjorden fungerer bra. De beskytter miljøet, samtidig som de åpner for forsvarlig næringsutvikling der det lar seg gjøre på en fornuftig måte.
Dette handler om mer enn en enkelt verneplan. Det handler om i hvilken grad man skal gjøre en så stor del av Vestland til et museum, uten mulighet for videre næringsutvikling.
Forslaget gjelder 1003 kvadratkilometer sjøareal i ti kommuner. Hvorfor ramme hele Sognefjorden når eksisterende regler allerede beskytter naturen?
Før man vedtar vern må det gjøres en full vurdering av konsekvensene for bosetting, arbeidsplasser og regional utvikling. Kommunene rundt fjorden må selv få ta stilling til hva slags næringsliv og satsinger de vil ha de neste tiårene.
Sognefjorden trenger investeringer og arbeidsplasser som gjør det mulig å bo i distriktet, ikke unødvendige og meningsløse begrensninger.
https://www.sf-n.no/wp-content/uploads/2024/11/bakgrunnsbilde-scaled.webp17062560Erlendhttps://www.sf-n.no/wp-content/uploads/2024/12/sfn-logo-kopi.pngErlend2026-10-09 15:35:452026-10-09 15:35:45Marint vern av Sognefjorden: Les fellesinnlegget og bli med på frukostmøte
Sogn og Fjordane Næringsråd krev stopp i arbeidet med ny reguleringsplan for E39 Storehaugen–Førde
Sogn og Fjordane Næringsråd ber samferdsleminister Jon-Ivar Nygård gripe inn og stoppe arbeidet med ny reguleringsplan for E39 Storehaugen–Førde (Hafstadfjellet). Næringsrådet meiner prosjektet må vidareførast etter gjeldande plan utan nye og tidkrevjande planprosessar.
E39 Storehaugen–Førde er det høgast prioriterte E39-prosjektet i Sogn og Fjordane. Prosjektet har støtte frå Vestland fylkeskommune, kommunane langs strekninga, organisasjonane i E39-utvalet og fleire politiske parti. I Statens vegvesen si nasjonale porteføljeprioritering ligg prosjektet på fjerdeplass. Sogn og Fjordane Næringsråd har hatt prosjektet som si fremste prioritering på E39 heilt sidan januar 2020.
Næringsrådet er kritisk til at Statens vegvesen vurderer å starte arbeidet med ny reguleringsplan i staden for å gå vidare med bompengeproposisjon og KS2. Etter deira syn vil dette føre til full stans i prosjektet og auke risikoen for at prosjektet mistar si prioriterte plassering nasjonalt.
Meiner kostnadsauken skuldast forseinkingar
Ifølgje næringsrådet kjem mykje av kostnadsauken som følgje av prisstiging. Dei peikar på at prosjektet tidlegare har blitt forseinka gjennom optimalisering og som følgje av at behandlinga av Nasjonal transportplan vart framskunda med eitt år. Næringsrådet meiner dette er forhold statlege styresmakter må ta ansvar for.
Vidare meiner næringsrådet at Statens vegvesen må respektere lokale demokratiske vedtak og tydelege signal frå Sunnfjord kommune og andre aktørar om at prosjektet må gjennomførast utan ny reguleringsplan.
Føreslår justeringar framfor ny planprosess
Sogn og Fjordane Næringsråd meiner løysinga er å handtere kostnadsauken gjennom justeringar i bompengesatsane, eventuelle mindre endringar i prosjektet som ikkje utløyser krav om ny reguleringsplan, og ved å vurdere auka statlege løyvingar.
Næringsrådet trekkjer også fram det politiske engasjementet rundt saka og viser til at fleire stortingsrepresentantar frå Sogn og Fjordane arbeider for å finne ei løysing som sikrar gjennomføring av prosjektet.
Kritisk til dagens plansystem
I brevet peikar næringsrådet på at samferdsleprosjekt i Noreg ofte blir ståande i langvarige planprosessar med optimalisering og nye gjennomgangar. Dei meiner for mykje ressursar går til planlegging og omkampar, og for lite til faktisk utbygging av infrastruktur. Næringsrådet oppmodar regjeringa til å sjå på om dagens planregime bør endrast slik at prioriterte prosjekt i større grad blir realiserte når dei først har kome gjennom prioriteringsprosessane.
Brevet er sendt til samferdsleminister Jon-Ivar Nygård med kopi til stortingsbenken frå Sogn og Fjordane, Vestland fylkeskommune og Sunnfjord kommune.
https://www.sf-n.no/wp-content/uploads/2026/06/portal-storehaugen.webp430936Erlendhttps://www.sf-n.no/wp-content/uploads/2024/12/sfn-logo-kopi.pngErlend2026-06-18 22:58:542026-06-18 23:03:15Sogn og Fjordane Næringsråd krev stopp i arbeidet med ny reguleringsplan for E39 Storehaugen–Førde
Styret og administrasjonen i Sogn og Fjordane Næringsråd markerte det politiske gjennombrotet for Stad skipstunnel med kake på PEAK Sunnfjord 11. juni. Etter mange år med arbeid er det no semje om å gå vidare med prosjektet. Den endelege handsaminga i Stortinget er venta 19. juni.
Stad skipstunnel har vore ei prioritert sak for SFN heilt sidan skipinga i 2016. Markeringa på styremøtet kom etter at det vart klart at det ligg an til fleirtal for bygging i samband med revidert nasjonalbudsjett.
For næringsrådet er dette eit viktig resultat av langsiktig samarbeid mellom næringsliv, kommunar, organisasjonar og folkevalde. Mange har arbeidd for tunnelen i fleire tiår. SFN har bidrege gjennom politisk kontakt, høyringsinnspel, kunnskapsformidling og arbeid i Innsatsgruppa for Stad skipstunnel.
Frå forslag om skrinlegging til politisk gjennombrot
Regjeringa føreslo å skrinleggje prosjektet i framlegget til statsbudsjett for 2026. Hausten 2025 mobiliserte næringslivet og støttespelarane langs kysten for at Kystverket skulle få fullføre forhandlingane med entreprenørane og få fram ein endeleg pris.
SFN var aktive i dette arbeidet og var med på å etablere Innsatsgruppa for Stad skipstunnel. Eit fleirtal på Stortinget sikra i oktober 2025 at forhandlingane kunne halde fram.
Gjennom vinteren og våren har innsatsgruppa arbeidd vidare med møter, dokumentasjon og kontakt med fleire parti. SFN har mellom anna løfta saka gjennom Næringsalliansen Vestland og i møte på Stortinget. Kunnskapsmøtet på Stortinget i april samla mellom 60 og 70 deltakarar, og leiar i innsatsgruppa, Elisabeth Hatlenes, orienterte om arbeidet på SFN sin årskonferanse i Loen 4. mai.
Høgre si avklaring om støtte 6. juni var eit viktig steg mot fleirtal. Deretter kom semja i forhandlingane om revidert nasjonalbudsjett som opnar for at prosjektet kan realiserast.
Tryggare sjøtransport og rom for næringsutvikling
Stad skipstunnel skal gi tryggare og meir føreseieleg sjøtransport forbi det vêrutsette havområdet ved Stad. For næringslivet langs kysten handlar prosjektet om transport, regularitet og betre vilkår for å utvikle verksemdene.
Arbeidet framover må òg handle om korleis regionen kan nytte moglegheitene tunnelen gir. SFN vil følgje opp prosjektet saman med samarbeidspartnarane og bidra til at det blir lagt til rette for næringsutvikling både i byggjeperioden og etter at tunnelen er teken i bruk.
Det politiske gjennombrotet fortener ei markering. Samstundes står den formelle handsaminga i Stortinget 19. juni og den vidare gjennomføringa att. SFN held fram arbeidet for å få tunnelen realisert.
Biletet: Styret og administrasjonen markerte gjennombrotet med kake på PEAK Sunnfjord 11. juni 2026. Bak frå venstre: Kristin Bergstøl Hansen, Tore Bråstad, Lars Hellandsjø og Hildegunn Fure Osmundsvåg. Framme frå venstre: Jørgen Drage, Yngve Hallén, Bjørn Lødemel og Erlend Fardal Lunde.
https://www.sf-n.no/wp-content/uploads/2026/10/img-3646.jpeg14401920Erlendhttps://www.sf-n.no/wp-content/uploads/2024/12/sfn-logo-kopi.pngErlend2026-06-11 16:00:002026-11-04 22:37:20Markerte gjennombrotet for Stad skipstunnel med kake
Ny ringverknadsanalyse skal gi Sogn og Fjordane eit felles kunnskapsgrunnlag. – Målet er konkrete veksttiltak for regionen, seier direktør for bedriftsmarknad i Sparebank 1 Sogn og Fjordane, Roy Stian Farsund.
Ei ny nærings- og ringverknadsanalyse for Sogn og Fjordane skal gi eit oppdatert bilde av utviklinga i regionen – og danne eit felles grunnlag for prioriteringar, samarbeid og framtidige satsingar.
Analysa skal heite «Ringar i vatn – vekstkompass for Sogn og Fjordane». Prosjektet er sett i gang av SpareBank 1 Sogn og Fjordane og Sogn og Fjordane Næringsråd, medan konsulentselskapet Tell har fått oppdraget med å gjennomføre analysen.
Vi ønskjer å bidra til eit felles og grundig kunnskapsgrunnlag som kan peike ut retning for heile Sogn og Fjordane. Vi ser eit stort behov for ei felles innsikt og eit samla kompetansegrunnlag som kan samle kommunar, næringsliv og utviklingsmiljø om dei store valga framover,seier Roy Stian Farsund, som er direktør for bedriftsmarknad i Sogn og Fjordane.
Målet er at analysen skal vere eit praktisk verktøy som kan oppdaterast jamleg – og som gir større verdi enn ein tradisjonell rapport.
Basert på funn frå analysen skal det utarbeidast ein tiltaksplan med klare anbefalingar for kva regionen bør satse på – og korleis ein best kan leggje til rette for framtidige investeringar, fortel han.
Gir regionen eit felles utgangspunkt
Analysen tar for seg korleis regionen blir påverka av store endringar dei siste åra, som til dømes energisituasjonen, demografiutfordringar og nye geopolitiske forhold. I tillegg skal den sjå på korleis kommunar, tettstader og næringar spelar saman som ein felles bu- og arbeidsmarknad.
– Sogn og Fjordane treng ei samla forståing av styrkar, flaskehalsar og dei store moglegheitene som ligg framfor oss. Denne analysen er eit viktig grep for å skape felles retning – og for å styrke samarbeidet på tvers av heile regionen,seier Bjørn Lødemel, leiar for Sogn og Fjordane Næringsråd.
Samfunnsnytta i førarsetet
Første del av rapporten vil bli presentert som ein «Rikets tilstand» under Heilekonferansen i august.
Deretter skal det lagast tre delrapportar frå Nordfjord, Sunnfjord og Sogn. Det ferdige kunnskapsgrunnlaget skal klart i desember 2026, og vere ope tilgjengeleg for alle.
Dette skal vere eit kunnskapsgrunnlag alle kan bruke, både dei lokale næringsorganisasjonane, bedriftene og politikarar.
Prosjektet er no i gong, med ei styringsgruppe, samt prosjektgrupper for Sogn, Nordfjord og Sunnfjord. Arbeidet med å intervjue næringslivet over heile regionen er no i gong. I tillegg skal det sendast ut ei kvantitativ undersøking til rundt 200 respondentar.
Vi er svært tekksame for at vi har så mange dyktige næringslivsfolk og næringsorganisasjonar med oss i dette arbeidet, og ser fram til å få resultatet, fortel direktør for bedriftsmarknad i SpareBank 1 Sogn og Fjordane, Roy Stian Farsund.
https://www.sf-n.no/wp-content/uploads/2026/05/dsc5231-e1778792011810.jpg9101920Erlendhttps://www.sf-n.no/wp-content/uploads/2024/12/sfn-logo-kopi.pngErlend2026-05-14 22:52:172026-05-14 22:56:50No kjem «Rikets tilstand» for Sogn og Fjordane
11. november var Sogn og Fjordane Næringsråd på Stortingsbesøk saman med medlemsbedrifter og representantar for næringslivet i Sogn og Fjordane. Ein ønska å løfte fram aktuelle næringspolitiske saker og knyte kontakt med den nye stortingsbenken. På agendaen stod alt frå samferdsel og småkraft til havbruk, reiseliv og fiskeri.
– Me er glade for å få kome inn og møte Stortingsbenken vår og få presentert dagsaktuelle saker. Sogn og Fjordane Næringsråd har blitt ein viktig næringspolitisk organisasjon i vest og har etablert gode alliansar på heile Vestlandet. Vi ser fram til å jobbe tett saman med alle fire på benken i denne fireårsperioden, sa Bjørn Lødemel frå Sogn og Fjordane Næringsråd.
Samferdsel, samarbeid og strategisk arbeid
Lødemel orienterte om arbeidet næringsrådet gjer for å styrke samferdsla i regionen – mellom anna arbeidet for oppstartløyving på E39 Storehaugen–Førde og Stad skipstunnel. Sogn og Fjordane Næringsråd har vore med på å opprette ei innsatsgruppe for Stad skipstunnel som allereie har sendt høyringsuttale til statsbudsjettet.
– Innsatsgruppa jobbar no med ein omfattande strategiplan og skal halde trykket oppe i heilt fram til endeleg avgjerd for tunnelen til våren, understreka Lødemel.
Banken: – Treng stabile rammevilkår
Roy Stian Farsund frå Sparebank 1 Sogn og Fjordane peika på at usikkerheit rammar fylket hardt, særleg innan bygg og anlegg.
– Næringslivet i Sogn og Fjordane er solid og robust, men avhengig av føreseielege rammer. Stabile vilkår er heilt avgjerande for både banken og kundane våre, sa Farsund.
Han løfta fram naturressursar og fornybar energi som fylket sine store fortrinn, og peika på at landbruket sysselset over 2 800 personar og skaper store ringverknader. Småkraft og havbruk vart trekt fram som viktige framtidsnæringar – men med aukande politisk risiko.
– Me ser no at eksterne politiske føringar skapar usikkerheit. Med investeringar som varer i 30 år må rammevilkåra vere stabile, sa han.
Småkraft: – Bransjen står i krise
Bjarte Skår frå Småkraft AS leverte eit sterkt innlegg om situasjonen for småkraftbransjen etter regjeringa sitt forslag om grunnrenteskatt. Sjølv om eit fleirtal på Stortinget ønskjer å stanse høyringa er det usikkert kva regjeringa vil gjere. Det skapar framleis stor usikkerheit.
– Me har bygd opp lokale arbeidsplassar og verdiskaping gjennom 20 år. No står mykje i fare for å bli klubba ned. Det er krise for bransjen, sa Skår.
Han fortalde at 233 GWh i prosjekt er stoppa etter vedtaket, 34 kraftverk ligg på vent, og fleire selskap står i fare for konkurs.
– Me treng at Stortinget no følgjer opp fleirtalet sitt vedtak og stoppar høyringa, understreka Skår.
Havbruk: – Må sjå næringspolitikk og busetnad i samanheng
Øyvind Kråkås frå Firda Seafood Group tok opp konsekvensane av Havbruksmeldinga og dagens trafikklyssystem.
– Sogn og Fjordane har hatt tre nedtrekk i raud sone og dermed 18 % reduksjon i produksjon. Systemet tek ikkje omsyn til gode aktørar med låg dødelegheit og god fiskevelferd, sa Kråkås.
Han åtvara mot konsekvensane for lokalsamfunn:
– Tap av arbeidsplassar og svekka kommunal økonomi vil føre til fråflytting. Næringspolitikk, kommunepolitikk og busetnad må sjåast i samanheng, elles står liv og lys i bygdene i fare, sa han.
Reiseliv: – Flåmsbana er samfunnskritisk infrastruktur
Per Brochmann frå Norways Best fortalde om utviklinga i Aurland, der reiselivet no står for 70 % av omsetninga i næringslivet – heile 1,6 milliardar kroner i 2024.
Han peika på at Flåmsbana er avgjerande for både lokalsamfunn og vinterturisme.
– Staten betalar ingenting for drifta i dag, og me taper 30 millionar i vintersesongen for å halde tilbodet oppe. Dette er samfunnskritisk infrastruktur. Viss konsesjonen ikkje blir vidareført med direkte tildeling, står vinterdrifta i fare, sa Brochmann.
Fiskeri: – Deltakarlova må moderniserast
Robert Ervik frå Ervik Group delte erfaringar frå fiskerinæringa, og utfordringa med Deltakarlova.
– Me ønskjer ikkje å fjerne lova, men ho må moderniserast. I dag risikerer familieeigde selskap å falle utanfor etter arveoppgjer og miste retten til å drive, sa Ervik.
Ervik Group har 14 båtar, 30 tilsette på Stad, og eig mellom anna Westmek, Stad Hotell og Blackrock Gym.
– Viss me mister fiskerigodkjenninga, forsvinn alt rundt – arbeidsplassar, aktivitet og investeringar i lokalsamfunnet. Intensjonen med lova er at ein skal drive slik som me faktisk gjer, sa han.
Sterkt møte mellom næring og politikk
Besøket samla fleire av dei viktigaste stemmene frå næringslivet i Sogn og Fjordane og ga Stortingsbenken eit tydeleg bilde av utfordringar og moglegheiter i regionen.
– Me har mykje å vere stolte av i vest, men det krev at politikarane gir oss føreseielege rammer. Då kan næringslivet halde fram med å skape verdiar – både lokalt og nasjonalt, avslutta Lødemel.
Med på besøket var i tillegg styreleiar Kristin Bergstøl Hansen, nestleiar Jørgen Drage og Erlend Fardal Lunde frå næringsrådet, Line Bjelde frå Sogn Næring og Arve Tokvam frå Norways Best.
https://www.sf-n.no/wp-content/uploads/2025/11/img-3483.jpg19201440Erlendhttps://www.sf-n.no/wp-content/uploads/2024/12/sfn-logo-kopi.pngErlend2025-11-20 11:21:422025-11-20 11:21:43SFN møtte Stortingsbenken: – Viktig å halde trykket oppe for næringslivet i vest
Sogn og Fjordane Næringsråd inviterer i samarbeid med FIN Flora Industri- og Næringsforening til frukostmøte med fokus på Verdspolitikken sin påverknad på lokalt næringsliv.
Gjennom 2025 har Sogn og Fjordane Næringsråd gjennomført fleire arrangement med dagsaktuell tematikk. Det er difor veldig gledeleg at me no kjem til Florø og Slakteriet, heimebana til vår nye styreleiar Kristin Bergstøl Hansen.
Ketil Solvik-Olsen har vore med oss på møter i Førde og Sogndal tidlegare i år og saman med ei økonomisk temperaturmåling frå bankane våre ligg alt til rette for ein spanande start på dagen onsdag 10.desember.
Program
Stad: Slakteriet, Hamregata 1, Florø
07.30 Frukost
08.00 Innleiing
Sogn og Fjordane Næringsråd ved Bjørn Lødemel; korleis me jobbar og kva saker er på agenda?
FIN
08.15 «Trump 2.0 – er det ein raud tråd i kaoset?»
Ketil Solvik-Olsen
Donald Trump har dominert mediebildet over lengre tid. Høgt tempo og mange utspel skaper entusiasme blant tilhengarane, mens frykt og uvisse pregar motstandarane. Han drøymer om Nobels Fredspris, men antydar samtidig at han ønsker å annektera naboland og leflar med personar som i vestlege auge assosierast med ufred. Han lovar å gjera amerikansk økonomi sterkare ennnokon gong, men ofte skjelv børsane når dei ser verkemidla.
Finst det ein raud tråd i det tilsynelatande kaoset? Vil Trump lukkast med å gjera America Great Again? Ketil Solvik-Olsen vil dela av sine erfaringar frå politikk og USA så me kan forstå litt meir av det som nå utspeler seg hos vår store nabo i vest.
09.15 Kaffipause og mingling
09.30 «Vi og verda – konsekvensar for lokalt næringsliv»
Roy Stian Farsund, direktør bedriftsmarknad Sparebank 1 Sogn og Fjordane
09.45 «Makrobildet i ei uroleg verd»
Per-Hermund Høgheim, Sparebanken Norge Markets
10.00 Avslutning
Det er begrensa tal plassar!
Påmelding i skjema under
https://www.sf-n.no/wp-content/uploads/2025/08/img-4153.jpg14401920Erlendhttps://www.sf-n.no/wp-content/uploads/2024/12/sfn-logo-kopi.pngErlend2025-11-20 10:45:092025-11-25 15:01:54Frukostmøte i Florø 10. desember
Ei brei allianse samansett av kommunane i Nordfjord og Sunnmøre, Kystrederiene, Maritimt Forum, Næringsforeininga i Ålesund og Sogn og Fjordane Næringsråd er svært glade for at eit fleirtal på Stortinget har vedteke:
«Stortinget ber regjeringa sikre at Kystverket held fram og fullfører dei pågåande forhandlingane med dei utvalde entreprenørane i arbeidet med Stad skipstunnel, for å få fram ein endeleg pris, samt jobbe fram kostnadsreduserande tiltak.»
Over 500 bedrifter med fleire tusen tilsette langs kysten har signert eit opprop for å sikre framdrift i arbeidet med Stad skipstunnel. Dette viser kor breitt forankra prosjektet er, og kor viktig det er å sikre ei rettferdig behandling av samferdselsprosjekt – uavhengig av geografi.
Dette vedtaket er heilt nødvendig. For første gong på fleire år får vi høve til å fatte avgjerdsle basert på reelle kostnader og fakta – ikkje spekulasjonar og politisk synsing. Når regjeringa valde å stanse eit gryteklart prosjekt utan å hente inn endelege tal, skapte det uro i næringslivet og kystsamfunna.
Saka skal ikkje avgjerast no, men det er avgjerande at prosessen får gå sin gang. Stortinget har bede regjeringa om å la Kystverket fullføre forhandlingane og få fram endelege kostnader – det er rett steg før ei politisk avgjerd kan takast. Vi meiner dette arbeidet må gjennomførast, slik at Stortinget får eit oppdatert og påliteleg grunnlag for vidare behandling av saka i samband med revidert statsbudsjett. I mellomtida, medan denne prosessen går sin gang, meiner vi at det er fleire viktige oppfølgingspunkt som Næringskomiteen må vere merksam på. Desse handlar om likebehandling av prosjekt, berekning av samfunnsnytte, klimaeffektar og beredskap – det blir nærare omtala i dette dokumentet.
Verdiskaping – ny næringsutvikling og auka verdiskaping
Stad skipstunnel er ikkje eit symbolprosjekt – det er norsk verdiskaping i praksis.
Vertskommunane har lagt ned ein formidabel innsats for å sikre lokal gevinst og berekraftig utvikling. Det er gjennomført eit omfattande planarbeid med 18 vedtekne reguleringsplanar, inkludert ein arealplan for sjøområde, som bidreg til gjenbruk av tunnelmassar til nye næringsområde. Dette arbeidet er finansiert og drive fram i tett samarbeid mellom kommunane og næringslivet, og gir potensial for mellom 360 og 860 nye arbeidsplassar berre i vertskommunane.
Prosjektet vil i tillegg utløyse investeringar innan logistikk, maritim teknologi, fiskeri, havbruk og reiseliv, og styrkje ei kystnæring som allereie er blant dei største bidragsytarane til statskassa.
«Kysten leverer – men vert ikkje prioritert». Det er på høg tid at infrastrukturpolitikken speglar den verdiskapinga som faktisk skjer på Vestlandet, slik at vi kan halde oppe takta og sikre ei berekraftig utvikling der verdiane blir skapte.
Klima og miljøperspektiv
Stadhavet er i forvaltningsplanen for norske havområde definert som eit særleg verdifullt og sårbart område. Stad skipstunnel er ikkje berre eit samferdselsprosjekt, men eit konkret klimatiltak som leverer på alle dei politiske partia sine eigne mål om å flytte gods frå veg til sjø.
Nye berekningar frå Statens vegvesen og Kystrederiene viser at sjøtransport slepp ut berre halvparten så mykje CO₂ som tidlegare antatt – og langt mindre enn lastebiltransport. Med tryggare og meir føreseieleg seilas gjennom tunnelen vil endå meir gods velje sjøen framfor vegen, noko som gir store klima- og miljøgevinstar.
I dag er Stadhavet til hinder for ferdsel mellom 60 og 100 dagar i året. Når fartøy må vente på betre vêr, aukar både drivstofforbruk, tidsbruk og kostnader. Ved å føre skip trygt innaskjærs gjennom tunnelen kan mindre fartøy redusere drivstofforbruket med 30–60 % samanlikna med å krysse ope hav. Det gir klimakutt, lågare kostnader og eit meir effektivt transportløp.
Tunnelen vil ikkje berre redusere klimagassutsleppa, men òg energiforbruket. I framtidas lågutsleppssamfunn vil lågare energibruk styrkje konkurransekrafta til skipstrafikken forbi Stad – for fiskeflåten, kysttransporten og passasjertrafikken. Samstundes blir risikoen for havari og oljesøl kraftig redusert i eit av dei mest vêrutsette havstrekka langs norskekysten.
Prosjektet vil gjere det mogleg å sende meir fisk sjøvegen frå Ålesund – Noregs største fiskeeksporthamn – i staden for landevegen, og legg grunnlaget for framtidige nullutslepps hurtigbåtruter sørover mot Bergen. Overskotsmassane frå tunnelarbeidet vil bli nytta lokalt til å utvikle nye næringsområde i staden for å bli dumpa i Moldefjorden, noko som bidreg til berekraftig ressursbruk og lokal verdiskaping.
Stad skipstunnel handlar om handling bak orda – eit konkret klimatiltak som kan målast i reduserte utslepp, tryggare transport og berekraftig vekst. Når ein talar varmt om grøn omstilling, men samstundes stansar det einaste prosjektet som faktisk reduserer transportutsleppa i praksis, står vi igjen med fine ord – utan handling.
Forsvarsevne og beredskap
I ei tid med krig i Europa og aukande stormaktsrivalisering er det uforsvarleg å oversjå den strategiske verdien av Stad skipstunnel. Tunnelen vil sikre operativ forsyning for Forsvaret og allierte styrkar, og halde sjøvegane opne sjølv under ekstremvêr.
Tunnelen vil styrkje totalforsvaret og den nasjonale motstandskrafta, men òg vere avgjerande for forsyningstryggleik for befolkninga og næringslivet. Når 90 % av norsk utanrikshandel går sjøvegen, er det avgjerande at denne transportåra fungerer – også når vêret står på som verst.
Å investere i Stad skipstunnel er å investere i tryggleik for landet og forsyningstryggleik for folk flest, og prosjektet bør reknast som del av Noregs kritiske infrastruktur på linje med vegar, jernbane og fiber.
Samfunnsnytte – for kven?
Samfunnsnytta av Stad skipstunnel er både konkret og målbar: tryggare sjøtransport, reduserte utslepp, meir effektiv logistikk og nye arbeidsplassar langs kysten. Likevel blir prosjektet møtt med argument om låg samfunnsøkonomisk lønsemd – eit argument som ikkje står seg, fordi vurderingane blir gjorde etter ulike målestokkar frå sektor til sektor.
Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet bruker kvar sine modellar for å berekne nytteverdi. Vegprosjekt får høg utteljing for biltrafikk og tidsbesparing, medan sjøtransporten kjem dårlegare ut sjølv om tiltaka reduserer utslepp og aukar tryggleiken. Resultatet er at samfunnsnytta av maritime prosjekt systematisk blir undervurdert.
Dette blir ekstra tydeleg når ein samanliknar med jernbaneprosjekt på Austlandet, som blir prioriterte sjølv med negativ nytteverdi og kraftig kostnadsauke.
Frå rapporten «Ble Vestlandet lurt» (Initiativ Vest, 2024):
Follobanen skulle koste 11,7 mrd. – prislappen vart 39,2 mrd.
Sandbukta–Moss–Såstad skulle koste 5,2 mrd. – no 26,2 mrd., med varsla nye overskridingar.
Råde–Fredrikstad var planlagt til 2,7 mrd. – no anslått til 23,4 mrd.
Desse prosjekta har hatt kostnadsauke på fleire hundre prosent utan at dei er blitt stoppa, trass i at dei har låg eller negativ samfunnsnytte. Til samanlikning er kostnadsauken for Stad skipstunnel innanfor normal prisstiging.
Stad skipstunnel er eit klimatiltak på linje med jernbane, som også flyttar transport frå veg til sjø. Det bør difor handsamast etter dei same prinsippa som klimavenlege prosjekt på land – og ikkje belastast med meirverdiavgift, slik jernbaneprosjekt heller ikkje blir.
Å bruke samfunnsnytte som stoppsignal for dette prosjektet er å måle eit kystprosjekt med feil målestokk.
Oppmodingar til Næringskomiteen
Stad skipstunnel er ikkje eit symbol – det er eit verkemiddel for tryggleik, klima og verdiskaping som fortener same politiske og økonomiske rammevilkår som dei klimavenlege prosjekta på land.
Sikre likebehandling av prosjekt. Stad skipstunnel må handsamast på lik linje med andre store infrastrukturprosjekt når det gjeld kostnadsauke som følgje av generell prisstiging.
Legg større vekt på lokalt arbeid og kunnskap. Det ligg føre eit omfattande plan- og utgreiingsarbeid frå kommunane og næringslivet, delvis finansiert av næringslivet sjølv. Dette viser eit stort potensial for ny verdiskaping i regionen og på heile Nordvestlandet.
Erkjenn tunnelen som eit klimatiltak og ein trygg grøn riksveg nr. 1. Stad skipstunnel er eit konkret bidrag til utsleppsreduksjon og grøn transport. Forskning viser at det vil bli våtare, villare og meir uforutsigbart vêr langs kysten – noko som forsterkar behovet for ei trygg og føreseieleg sjølei.
Vurder prosjektet i lys av endra tryggleiksbilete. Krigen i Ukraina og aukande stormaktsrivalisering gjer trygge transportliner langs kysten kritisk viktige. Stad skipstunnel må vurderast som ein del av totalforsvaret og som ein sentral del av norsk beredskap og forsyningstryggleik.
https://www.sf-n.no/wp-content/uploads/2025/10/bildeillustrasjon-07a-kjodepollen.jpg10801920Erlendhttps://www.sf-n.no/wp-content/uploads/2024/12/sfn-logo-kopi.pngErlend2025-10-30 22:30:002025-10-31 00:14:53Stad Skipstunnel -Høyringsuttale til Prop 1S (2025–2026) NFD
Næringsalliansen Vestland ber om at Stortinget løyver naudsynte midlar til oppstart av Stad skipstunnel i statsbudsjettet for 2026.
Til
Partia på Stortinget Stortingsbenken frå Hordaland Stortingsbenken frå Sogn og Fjordane Stortingsbenken frå Møre og Romsdal
Næringsalliansen Vestland vart skipa i 2021 etter at Hordaland og Sogn og Fjordane vart til Vestland i 2020. (Hordaland frå 2008). Næringsalliansen består av 17 næringsråd i Vestland fylke: Austevoll, Askøy, Bergen, Bjørnafjorden, Bømlo, Fikse (Etne og Vindafjord), Kvam, Kvinnherad, Nordhordland, Osterøy, Hardanger, Sogn og Fjordane, Stord, Tysnes, Vaksdal, Voss og Vest (Øygarden).
Næringsalliansen Vestland representerer meir enn 3000 verksemder og meir enn 150 000 arbeidsplassar.
Næringsalliansen Vestland er svært skuffa over at regjeringa føreslår å skrinlegge Stad skipstunnel. Regjeringa sviktar med dette ein heil landsdel og set ein dramatisk strek over eit svært omfattande planarbeid som har blitt gjennomført av Vestland fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Stad kommune, Kinn kommune og næringslivet i heile regionen gjennom mange år.
Dette er noko av det som statsminister Støre og regjeringa seier nei til:
Nytt næringsareal med tunnelmasse frå Stad skipstunnel i Kinn kommune med potensiale på 260–360 nye arbeidsplassar.
Nytt næringsareal med tunnelmasse frå Stad skipstunnel i Stad kommune med potensiale på 100–500 arbeidsplassar.
Totalt mellom 360 og 860 arbeidsplassar.
I tillegg til dette ligg det planar for svært store investeringar i reiselivet med nytt sentrumshotell i Måløy, nytt hotell på Seljesanden og på Vestkapp. Alt dette vil også gje store positive ringverknader til eksisterande næringsliv i heile regionen. Det vil også skape stor optimisme i næringslivet i eit område av landet som treng nettopp dette.
Ingen dramatikk i kostnadsutviklinga for Stad skipstunnel
Næringsalliansen Vestland aksepterer ikkje talgrunnlaget som statsminister Støre legg til grunn for å skrinlegge Stad skipstunnel. Ein aksepterer heller ikkje at dei positive ringverknadane av tunnelen ikkje blir lagt meir vekt på når ein skal ta ei så dramatisk avgjerd. Statsministeren viser til at kostnadane med Stad skipstunnel er 9,4 mrd. kroner. I denne summen er det både moms og eit garantibeløp på 1 mrd. kroner. Denne garantisummen er ikkje sikkert at det blir bruk for, og momsen får staten tilbake – i motsetning til jernbaneutbygging der det ikkje blir lagt på moms.
Næringsalliansen Vestland er også svært kritisk til at regjeringa aktivt har stoppa forhandlingane som Kystverket skulle ha med entreprenørane som har kome med tilbod på bygging av Stad skipstunnel. Dette er ikkje i tråd med det som regjeringa sjølv har svara til fleire stortingsrepresentantar før valet:
«Anbudsprosessen for prosjektet Stad skipstunnel er lagt opp som en anbudskonkurranse med forhandlinger.»
Regjeringa fører Stortinget bak lyset når den ikkje legg fram endelege kostnadstal før prosjektet blir føreslege skrinlagt.
Kostnadsauken med Stad skipstunnel er ikkje dramatisk, den er stort sett i samsvar med generell prisstigning for store samferdsleanlegg. Då Stortinget handsama Prop. 1 S (2023–2024) heiter det mellom anna:
Kostnadsrammen er lavere enn Kystverkets oppdaterte kostnads- og usikkerhetsanalyse som estimerer en forventet kostnad (P50) på 5 652 mill. kroner og en kostnadsramme (P85) på 7 132 mill. kroner, jf. omtale i Prop. 118 S (2022–2023).
Når ein ser på korleis mange jernbaneutbyggingar på Austlandet har hatt ein dramatisk kostnadsauke utan at det har blitt reagert eller stilt spørsmål, må ein spørje seg kvifor eit så viktig samferdsleprosjekt på Vestlandet blir skrinlagt – til og med utan at ein har fått fram den endelege kostnaden.
Dette er henta frå rapporten «Ble Vestlandet lurt» frå Initiativ Vest som kom i sommar:
Follobanen skulle koste 11,7 milliardar. Prislappen blei 39,2 mrd.
Sandbukta–Moss–Såstad skulle koste 5,2 milliardar. Prislappen er no 26,2 mrd. – men det er varsla nye kostnadssprekker.
Råde–Fredrikstad, som regjeringa vil bygge i neste periode, var tenkt til å koste 2,7 mrd. I transportplanen anslår regjeringa at det vil koste 23,4 mrd.
Næringsalliansen Vestland viser også til opprop frå Styringsgruppa for Stad skipstunnel som består av Vestland fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Stad, Kinn og Vanylven kommunar, LO, NHO, Næringsforeningen Ålesundregionen, Kystrederiene, Måløy Vekst og Stad Vekst.
Meir enn 520 bedrifter og personar har underteikna dette oppropet som er sendt til regjeringa og til Stortinget tidlegare.
Vi krev at Stad skipstunnel no blir realisert
Dette er eit av dei viktigaste samferdselsprosjekta for norsk kystnæring i moderne tid. Prosjektet vil:
sikre trygg og føreseieleg ferdsel året rundt på ei av dei mest vêrutsette strekningane i landet
erstatte ei dårleg og farleg skipslei, på same måte som vegutbetringar gjer. Dagens farlege skipslei medfører at mindre fartøy taper verdiskaping ved å måtte ligge til kai, medan større fartøy må gå lenger ut på havet
styrkje verdiskaping, eksport og konkurransekraft for norsk næringsliv
binde Vestlandet betre saman, skape nye bu- og arbeidsregionar og auke beredskapen langs kysten
redusere utslepp og gje store miljøgevinstar
opne for ny turisme og utvikling av kystsamfunna våre
Næringsalliansen Vestland støtter dette oppropet og ber om at Stortinget legg langt sterkare vekt på den verdiskapinga og næringsutviklinga som Stad skipstunnel vil gje på kysten av Vestlandet og i heile regionen.
Næringsalliansen Vestland ber om at Stortinget løyver midlar til oppstart i statsbudsjettet for 2026.
Beste helsing
Bjørn Lødemel
Næringsalliansen Vestland
📧 bjorn@sf-n.no 📞 917 77 488
Kopi:
Vestland fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Stad kommune Kinn kommune
Om Næringsalliansen Vestland:
Næringsalliansen Vestland blei stifta i 2008. Alliansen er eit nettverk samansett av 16 næringsforeiningar i Vestland. Saman representerer dei meir enn 3000 bedrifter og 150 000 arbeidsplassar og er ein viktig aktør når det gjeld næringsutvikling i heile fylket.
https://www.sf-n.no/wp-content/uploads/2025/10/img-8463.jpeg14401920Erlendhttps://www.sf-n.no/wp-content/uploads/2024/12/sfn-logo-kopi.pngErlend2025-10-16 07:23:072025-10-16 07:23:08Uttale Stad skipstunnel frå Næringsalliansen Vestland (13. oktober 2025)
