Sogn og Fjordane Næringsråd takkar for godt samarbeid i 2023 og ønskjer alle god jul og godt nyttår

Julebrev frå Sogn og Fjordane Næringsråd 2023

Sogn og Fjordane Næringsråd takkar for godt samarbeid i 2023 og ønskjer alle god jul og godt nyttår

Det har blitt ein fin tradisjon med ei julehelsing og oppsummering av året som har gått til medlemsbedrifter og gode samarbeidspartnerar. Dette er ein fin måte å sjå tilbake på og det gjev inspirasjon til å jobbe ennå hardare med viktige saker for næringslivet i Sogn og Fjordane.

Dei næringspolitiske sakene har høgast prioritet i Sogn og Fjordane Næringsråd. Det vart jobba mykje med forslaga om grunnrenteskatt og skattenivå i oppdrettsnæringa tidleg i 2023. Vi hadde eit nært samarbeid med ei av våre medlemsbedrifter, Osland havbruk, for å synleggjere konsekvensane av forslaga som kom frå regjeringa. Sjølv om det kom nokre betringar gjennom handsaminga i Stortinget blir det likevel svært krevjande for mange av dei små og mellomstore oppdrettsselskapa i Sogn og Fjordane framover.

Det har også vore stor fokus på formuesskatt og skatt på arbeidande kapital i 2023. Det er ikkje generell motvilje i næringslivet mot å betale skatt, men skattar som må betalast uansett overskot eller ikkje er krevjande. Det tappar bedriftene for viktig kapital for å utvikle seg vidare og ha naudsynte midlar til å investere. Dessverre har nivået på slike eigarskattar auka mykje siste åra, og det blir no jobba med å synleggjere kor skadelege slike eigarskattar er for mange av våre bedrifter. Dette vil vere ei av hovudsakene for Sogn og Fjordane Næringsråd også i tida som kjem.

Ei anna viktig sak for reiselivsnæringa og våre medlemar i Flåm er saka om nullutslepp i verdsarvfjordane i 2026. Stortinget gjorde vedtak i 2018 om at det skulle vere nullutslepp i verdsarvfjordane frå 2026. Seinare har Stortinget gjort vedtak om at det skulle etablerast landstraum i Flåm og at det skulle leggast til rette for vidareføring av cruisetrafikken også etter 2026. Dette har ikkje blitt følgt opp av statlege myndigheiter. Sogn og Fjordane Næringsråd har jobba tett saman med våre medlemsbedrifter i Flåm for å få på plass eit regime for cruisetrafikken som både reduserer utslepp og som gjer at reislivsnæringa får trygge og føreseielege rammevilkår. No har Sjøfartsdirektoratet kome med ei tilråding til klima- og miljødepartementet som både gjer det mogeleg å vidareføre cruisetrafikken i Flåm og legge til rette for landstraum. Det er bra!

Det blir jobba med mange store og små saker i tillegg til dette. Dei fleste av dei næringspolitiske sakene Sogn og Fjordane Næringsråd jobbar med er saker som blir handsama av regjeringa og Stortinget. Det er derfor svært viktig at vi kan ha god og tillitsfull kontakt med stortingsrepresentantane våre. Det har vi hatt heile tida uavhengig av kven som er der og politisk farge, og det er vi svært takksame for. Dette gjer at vi heile tida kan ta opp både store og små saker som er viktige for våre medlemsbedrifter. Vi vil nytte dette høve til å gratulere Erling med statsrådpost og Aleksander med plass på Stortinget. Eg hadde glede av å besøke Aleksander på Stortinget i haust og det var stas.

Generalforsamlinga i Florø 30. mai

Generalforsamlinga i år var på Quality Hotel i Florø. Tema var energi, skattepolitikk og sjømatnæringa. Vi hadde svært god deltaking også i år og det var dagsaktuelle tema i den opne delen. Alle stortingsrepresentantane frå Sogn og Fjordane var med på Generalforsamlinga og det sette ein ekstra spiss på diskusjonane. Programleiar på samlinga var Johanne Viken Sandnes og ho gjorde ein
flott jobb.

Nokre av gjestane som hadde innleiing var administrerande direktør i Fornybar Norge, Åslaug Haga og Atle Isaksen fra Linja AS. Under tema Norsk eigarskap under press var det Knut Flakk, leiar i Aksjon for norsk eigarskap, Trine Lerum Hjellhaug, Lerum Fabrikker AS og Richard Grov fra Alexandra Hotell. I tillegg hadde kommunikasjonssjef i Sjømat Norge Henrik Horjen og Cicilie Færestrand og Aslak Hustveit fra Slakteriet i Florø innlegg.

På den formelle Generalforsamlinga var det nyval på 2 styremedlemar. Både Elin Tveit Sveen og Leif Årne Åsen har vore med i styret heilt fra skipinga i 2016 og dei har gjort ein flott jobb for Sogn og Fjordane Næringsråd og næringslivet i Sogn og Fjordane. Dei som overtok stafettpinnen etter desse er Kristin Bergstøl Hansen fra Slakteriet i Florø og Jørgen Drage fra O. Drage AS. Tore Bråstad vart vald til ny nestleiar. Sparebanken Sogn og Fjordane og Sparebanken Vest har spelt ei viktig rolle i Sogn og Fjordane Næringsråd heilt frå skipinga i 2016 og dei vart også takka på Generalforsamlinga.

Viktige samarbeidspartnerar

Sogn og Fjordane Næringsråd samarbeider tett med andre næringspolitiske organisasjonar og andre organisasjonar som mellom anna jobbar med utdanning og rekruttering. Ein del av desse er også medlemar hos oss. I august skreiv vi under ei samarbeidsavtale med Høgskulen på Vestlandet om praksisplass for 1-2 studentar og meir forpliktande samarbeid fram til sommaren 2025. Vi fekk også hjelp frå Elin Midtun frå HVL til å lage ny strategiplan. Næringsalliansen Vestland er ein av dei viktigaste samarbeidspartneren våre. I oktober hadde vi eit svært godt møte i alliansen på Voss.

Sluttord

Vi har snart bak oss eit år med store variasjonar i næringslivet og mykje uro i verda rundt oss. Mykje av det vi opplever i vår kvardag er ingenting mot det som alt for mange opplever i sin kvardag til dømes i Gaza og i Ukraina. Det er også viktig å ta med seg inn i det nye året.

Sogn og Fjordane Næringsråd ønskjer alle ei fin julehelg og eit godt nytt år.

Helsing
Yngve, Tore, Jon-Rune, Jannet, Geir Arne, Kristin, Jørgen og Bjørn

Link til PDF her

Lokalt eigarskap er lik lokal verdiskaping og viktig samfunnsbygging

Trine Lerum og Bjørn Lødemel på Lerum sin fabrikk.

Lerum Fabrikker AS er ei av dei flotte familieeigde bedriftene i Sogn og Fjordane. For Lerum og andre bedrifter er det viktig å behalde pengane for å gjere nye investeringar og utvikle nye produkt, skriv Bjørn Lødemel.

I heile Sogn og Fjordane er det mange viktige familieeigde bedrifter som har skapt gode arbeidsplassar, næringsutvikling og verdiskaping saman med sine tilsette. Desse bedriftene er ofte ryggrada i næringslivet i bygda eller kommune og mange har halde på i fleire generasjonar.

Folk som bur i desse bygdene eller jobbar i desse bedriftene har sett korleis bedriftene har bygt seg opp og blitt sterkare og gjerne større og fått fleire tilsette. Mykje av overskotet har blitt førd tilbake til bedrifta for vidare vekst og vidareutvikling. Dei lokale eigarane av desse bedriftene deltek ofte aktivt i viktig frivillig arbeid både med personleg innsats og viktig sponsing.

Når vi snakkar om formuesskatt og skatt på arbeidande kapital blir mange norske bedriftseigarar framstilt som «rikingar» og at dei har stor personleg formue. Begge desse påstandane er ofte misvisande. Verdien i maskiner, utstyr og teknologi er formueverdien i desse bedriftene. Det er verdiar som ligg i bedrifta og ikkje pengar i banken. Likevel er det eigarane som må betale skatt av denne formuen, og pengane må takast frå bedrifta uansett om bedrifta går med overskot eller underskot. Utanlandske eigarar og staten slepp unna.

I desse dagar blir skattelistene lagt ut, og mange er nysgjerrige på kva som blir lagt ut og kven som er på desse listene. Det gjeld både for inntekter, skatt og formue. Formuesskatt og skatt på arbeidande kapital er ein eigarskatt som blir lagt på toppen av inntektene for eigarane av norske bedrifter. Dette er ikkje ei «lønsinntekt» sjølv om det kjem som inntekt for eigarane. For å betale denne eigarskatten må ein ta utbytte eller i verste fall selje verdiar i bedrifta. Dette tappar bedrifta for viktige kapital som heller kunne gå til å styrke og vidareutvikle bedrifta. Derfor er dagens utforming av skatt på arbeidande kapital svært skadeleg for norske bedrifter og for norske eigarar.

Dei siste åra har dessverre denne eigarskatten auka svært mykje på grunn av auka skattegrunnlag og redusert rabatt på formueverdien. Det har gått frå 40% rabatt på formueverdien til 25 %. Det har
store konsekvensar. I tillegg har utbytteskatten, som også er ein eigarskatt, auka frå 31.7% til 37,8. Alt dette er endringar få 2021 til 2023 og det betyr at meir pengar går til staten i staden for at dei kan bli verande i bedriftene.

Dei flotte familieeigde bedriftene i Sogn og Fjordane har gjennom generasjonar vist stor vilje til å investere og vidareutvikle sine bedrifter. Dei har vore flinke til å gjere viktige investeringar og sende
overskot tilbake til bedrifta for nye investeringar. Dersom bedriftene ikkje har pengar til å gjere slike investeringar vil dette på sikt kunne føre til at dei blir lagde ned. Folk i Sogn og Fjordane kjenner også desse bedriftene og bedriftseigarane som samfunnsengasjert deltakar i sitt lokalmiljø, og det har også ein stor verdi.

Auka eigarskatt som formuesskatt og skatt på arbeidande kapital er svært øydeleggande for vidare vekst og positiv utvikling i mange norske bedrifter og her trengs det både vilje til endring frå Stortingspolitikarane og frå Regjeringa og auka forståing frå innbyggarane.

Link til sak i Firda: https://www.firda.no/lokalt-eigarskap-er-lik-lokal-verdiskaping-og-viktig-samfunnsbygging/o/5-15-1663109

Formueskatt og skatt på arbeidande kapital er øydeleggande for våre bedrifter. Del 1.

I mange år har næringslivet og norske eigarar av bedrifter kjempa i mot formueskatt og skatt på arbeidande kapital. Både utanlandske eigarar og staten slepp unna, skriv Bjørn Lødemel i Sogn og Fjordane Næringsråd i dette innlegget.

Høyringsfråsegn frå Sogn og Fjordane Næringsråd til innretning av nullutslepp i verdsarvfjordane frå 2026

Sogn og Fjordane Næringsråd har sendt høyringsfråsegn til innretning av nullutslepp i
verdsarvfjordane frå 2026 til Sjøfartsdirektoratet.

Oppsummering etter styremøtet 26. september 2023

På styremøte 26. september vart det handsama viktige næringspolitiske saker i tillegg til handlingsprogram for ny strategiplan og kommunikasjonsplan.

Samarbeidsavtale med Høgskulen på Vestlandet Campus Sogndal

Sogn og Fjordane Næringsråd har inngått samarbeidsavtale med Høgskulen på Vestlandet, Campus Sogndal.

Oppsummering frå generalforsamlinga 2023

Sjå presentasjonar og oppsummering etter generalforsamlinga på Quality Hotell Florø 30. mai 2023.

Innspel til handsaminga av Prop 78 LS Grunnrenteskatt på havbruk

Sogn og Fjordane Næringsråd sende høyringsuttale til regjeringa v/finansdepartementet om «lakseskatten» 4. januar og ønskjer å sende eit innspel til finanskomiteen si handsaming av Prop. 78 LS Grunnrenteskatt på havbruk.

Les meir i lenka: Innspel til handsaminga av Prop 78 LS Grunnrenteskatt på havbruk

Høyringsuttale til NTP og RTP 2025-2036 frå Sogn og Fjordane Næringsråd

Sogn og Fjordane Næringsråd viser til Høyringsuttale til NTP 2022-2033 som vart sendt til Vestland fylkeskommune 27.03.2020 og til RTP 2022-2033 som vart sendt 31.03.2022.

Sogn og Fjordane Næringsråd vidarefører dei kommentarane og prioriteringane som ligg i desse høyringsuttalane. I tillegg vil vi kome med oppdaterte innspel i høve til framlegget frå transportetatane.

Les meir i lenka: Høyringsuttale til NTP og RTP 2025-2036 frå Sogn og Fjordane Næringsråd

Høyringsuttale om grunnrenteskatt på havbruk

Sogn og Fjordane Næringsråd vart skipa i 2016 og har som målsetting å vere ein sterk og samlande næringspolitisk organisasjon på vegne av næringslivet i Sogn og Fjordane. Ved årskiftet har Sogn og Fjordane Næringsråd 120 medlemar frå ulike bedrifter og organisasjonar og fleire av desse er frå Havbruksnæringa.
Sogn og Fjordane Næringsråd er også medlem i Næringsalliansen Vestland og har eit tett og godt samarbeid med dei andre næringspolitiske organisasjonane på Vestlandet.

Les meir i lenka: Høyringsuttale om grunnrenteskatt på havbruk