Næringspolitisk debatt i Florø 26. august

/i , /av

Framtida for næringslivet på kysten, næringspolitisk debatt i Florø 26. august.

Det nærmar seg val, og viktige spørsmål om kystsamfunna vår skal få svar.
Korleis skal vi utvikle kysten vidare? Kva rammevilkår treng næringslivet?

26. august kl. 18.00 inviterer Sogn og Fjordane Næringsråd, Aksello og FIN til ein næringspolitisk debatt i Kinosalen på Samfunnshuset i Florø. Her møtast førstekandidatar frå AP, SP, H, V, FrP KrF, SV, Raudt og MDG ein open og aktuell diskusjon om framtida for næringslivet langs kysten.

Debatten blir leia av Dag Frøyen og vil ha særleg fokus på dei næringspolitiske spørsmåla som betyr mest for bedrifter og lokalsamfunn i vår del av landet.

Arrangementet er ope for alle – men spesielt retta mot aktørar innan næringslivet, offentleg sektor, lokalpolitikken og andre som bryr seg om utviklinga på kysten.

Tema som set kursen for framtida

Debatten vil ta opp fleire av dei mest sentrale spørsmåla for regionen. Korleis vil dei ulike politiske partia løyse utfordingane med kraftsituasjonen og planane for vidareutvikling på Grov, arealtilgang for næringslivet og raskare sakshandsaming. Korleis vil dei følgje opp det breie fleirtalet på Stortinget om havbruksmeldinga. Kva vil skje med Co2 avgifta for fiskeri etter valet?

På Arendalsveka vart det kjent at Stad skipstunnel blir dyrare enn det som Stortinget har sett som ramme for bygginga. Det betyr at saka må tilbake til Stortinget når endeleg kostnader i anbodet er klart. Kva tenkje kandidatane og partia om dette, og vil ein framleis gå for bygging?

På Arendalsveka vart det også lagt fram ein grundig rapport frå Initiativ Vest om at Vestlandet  har blitt systematisk lurt etter at lovnadane om ferjefri E39 i Vest vart sett i samanheng med Intercity i aust i 2013. Dette gjeld også for andre investeringar som til dømes Stad skipstunnel og er ei generell utfordring i dei fleste parti. Er du og ditt parti einige i at Vestlandet har blitt lurt, og kva vil ein gjere for å rette opp dette?

Kva tenkjer partia om skattepolitikken som norske eigarar møter og dei kraftige åtvaringane som kjem frå eit samla næringsliv om konsekvensane av auka formuesskatt og skatt på arbeidande kapital?

Dagleg leiar i Sogn og Fjordane Næringsråd, Bjørn Lødemel, er glad for at så mange av 1. kandidatane har moglegheit til å stille før valet. Det går mot eit svært spennande val, og både næringslivet og veljarane treng å få klare svar på kva politikk våre kandidatar og ikkje minst dei nasjonale partia vil føre dei komande 4 åra.

Med dei utfordringane og moglegheitene næringslivet i regionen står ovanfor, treng vi ein tydeleg politisk kurs for kystsamfunna våre, seier Linn Nekkøy, Dagleg leiar i Aksello

Det er viktig at næringsliv og veljarar får eit innblikk i dei ulike politiske partia si retning for regionen.

Leiar i FIN, Tor Førde, peikar på at næringslivet i Florø går historisk godt:

– For at det skal halde fram, treng næringslivet levelege vilkår i form av god infrastruktur. Vi kan ikkje utvikle oss vidare utan meir tilgjengeleg kraft og moglegheit til å vidareutvikle industriareal. Vi har ingen garanti for å behalde dagens aktivitet og sikre arbeidsplassar i Florø utan dette, seier Førde.

Eit breitt politisk spekter

På scenen møtast sju førstekandidatar som representerer eit vidt spekter av politiske retningar.

Erling Sande frå Senterpartiet er stortingsrepresentant for Sogn og Fjordane og leiar av Næringskomiteen. Han har særleg fokus på distriktspolitikk, transport, energi og næringsliv.

Torbjørn Vereide frå Arbeidarpartiet er stortingsrepresentant for Sogn og Fjordane, og er oppteken av skulepolitikk, næringsutvikling og arbeidsliv.

Olve Grotle frå Høgre er stortingsrepresentant for Sogn og Fjordane og medlem av Næringskomiteen. Han er fiskeripolitisk talsmann i Høgre si stortingsgruppe, og har arbeidsliv, samferdsle samt fiskeri og havbruk som sine hovudområde.

Alfred Bjørlo frå Venstre er stortingsrepresentant for Sogn og Fjordane og medlem av Næringskomiteen, med eit tydeleg engasjement for grønt næringsliv, distriktspolitikk, innovasjon og småbedrifter.

Stig Even Lillestøl frå Framstegspartiet er førstekandidat for Sogn og Fjordane og prioriterer skatt og avgifter, havbruk, samferdsle og energi.

Jonathan Hurthi frå Kristeleg Folkeparti er førstekandidat for Sogn og Fjordane, og har distrikt og landbruk, familiepolitikk og rettferdig fordeling som sine hovudsaker.

Hege Lothe frå Sosialistisk Venstreparti er førstekandidat for Sogn og Fjordane, og brenn for rettferd, distriktspolitikk, velferd og vern av natur.

Rita Tonning frå Raudt er førstekandidat for Raudt i Sogn og Fjordane. Viktige saker om ho kjem på Stortinget; Distriktspolitikk, ta vare på naturen, behalde vannkrafta til kraftkrevjande industri og ikkje sende den ut på sokkelen. Natur og kultur.

Marius Langballe Dalin frå MDG er førstekandidat for MDG i Sogn og Fjordane. Marius er sentrumsorientert politisk med engasjement for naturvern, global solidaritet, klima og biomangfald.

Næringspolitisk notat om Havbruksnæringa i Sogn og Fjordane.

/i /av

Sogn og Fjordane Næringsråd er svært uroa over at ein ikkje får til ei tenleg 60 sone gjennom Kaupanger sentrum, og at det har teke så lang tid å får dette på plass. Dette er ei svært alvorleg hindring for vidareutvikling av eit svært oppegåande og offensivt næringsliv på Kaupanger og i Sogndal.

Les mer

Sogn og Fjordane Næringsråd seier ja til konsekvensutgreiing av Snøheia

/i /av

Sogn og Fjordane Næringsråd støttar ei konsekvensutgreiing av vindkraftprosjektet på Snøheia. Kommunane Høyanger og Sunnfjord skal ta stilling til dette, trass i lokal og regional motstand.

Les mer
Trine Lerum og Bjørn Lødemel på Lerum sin fabrikk.Foto: Privat

Lokalt eigarskap er lik lokal verdiskaping og viktig samfunnsbygging

/i /av

Trine Lerum og Bjørn Lødemel på Lerum sin fabrikk.

Lerum Fabrikker AS er ei av dei flotte familieeigde bedriftene i Sogn og Fjordane. For Lerum og andre bedrifter er det viktig å behalde pengane for å gjere nye investeringar og utvikle nye produkt, skriv Bjørn Lødemel.

I heile Sogn og Fjordane er det mange viktige familieeigde bedrifter som har skapt gode arbeidsplassar, næringsutvikling og verdiskaping saman med sine tilsette. Desse bedriftene er ofte ryggrada i næringslivet i bygda eller kommune og mange har halde på i fleire generasjonar.

Folk som bur i desse bygdene eller jobbar i desse bedriftene har sett korleis bedriftene har bygt seg opp og blitt sterkare og gjerne større og fått fleire tilsette. Mykje av overskotet har blitt førd tilbake til bedrifta for vidare vekst og vidareutvikling. Dei lokale eigarane av desse bedriftene deltek ofte aktivt i viktig frivillig arbeid både med personleg innsats og viktig sponsing.

Når vi snakkar om formuesskatt og skatt på arbeidande kapital blir mange norske bedriftseigarar framstilt som «rikingar» og at dei har stor personleg formue. Begge desse påstandane er ofte misvisande. Verdien i maskiner, utstyr og teknologi er formueverdien i desse bedriftene. Det er verdiar som ligg i bedrifta og ikkje pengar i banken. Likevel er det eigarane som må betale skatt av denne formuen, og pengane må takast frå bedrifta uansett om bedrifta går med overskot eller underskot. Utanlandske eigarar og staten slepp unna.

I desse dagar blir skattelistene lagt ut, og mange er nysgjerrige på kva som blir lagt ut og kven som er på desse listene. Det gjeld både for inntekter, skatt og formue. Formuesskatt og skatt på arbeidande kapital er ein eigarskatt som blir lagt på toppen av inntektene for eigarane av norske bedrifter. Dette er ikkje ei «lønsinntekt» sjølv om det kjem som inntekt for eigarane. For å betale denne eigarskatten må ein ta utbytte eller i verste fall selje verdiar i bedrifta. Dette tappar bedrifta for viktige kapital som heller kunne gå til å styrke og vidareutvikle bedrifta. Derfor er dagens utforming av skatt på arbeidande kapital svært skadeleg for norske bedrifter og for norske eigarar.

Dei siste åra har dessverre denne eigarskatten auka svært mykje på grunn av auka skattegrunnlag og redusert rabatt på formueverdien. Det har gått frå 40% rabatt på formueverdien til 25 %. Det har
store konsekvensar. I tillegg har utbytteskatten, som også er ein eigarskatt, auka frå 31.7% til 37,8. Alt dette er endringar få 2021 til 2023 og det betyr at meir pengar går til staten i staden for at dei kan bli verande i bedriftene.

Dei flotte familieeigde bedriftene i Sogn og Fjordane har gjennom generasjonar vist stor vilje til å investere og vidareutvikle sine bedrifter. Dei har vore flinke til å gjere viktige investeringar og sende
overskot tilbake til bedrifta for nye investeringar. Dersom bedriftene ikkje har pengar til å gjere slike investeringar vil dette på sikt kunne føre til at dei blir lagde ned. Folk i Sogn og Fjordane kjenner også desse bedriftene og bedriftseigarane som samfunnsengasjert deltakar i sitt lokalmiljø, og det har også ein stor verdi.

Auka eigarskatt som formuesskatt og skatt på arbeidande kapital er svært øydeleggande for vidare vekst og positiv utvikling i mange norske bedrifter og her trengs det både vilje til endring frå Stortingspolitikarane og frå Regjeringa og auka forståing frå innbyggarane.

Link til sak i Firda: https://www.firda.no/lokalt-eigarskap-er-lik-lokal-verdiskaping-og-viktig-samfunnsbygging/o/5-15-1663109

Formueskatt og skatt på arbeidande kapital er øydeleggande for våre bedrifter. Del 1.

/i /av

I mange år har næringslivet og norske eigarar av bedrifter kjempa i mot formueskatt og skatt på arbeidande kapital. Både utanlandske eigarar og staten slepp unna, skriv Bjørn Lødemel i Sogn og Fjordane Næringsråd i dette innlegget.

Les mer

Samarbeidsavtale med Høgskulen på Vestlandet Campus Sogndal

/i /av

Sogn og Fjordane Næringsråd har inngått samarbeidsavtale med Høgskulen på Vestlandet, Campus Sogndal.

Les mer
Grøn region Vestlandsporteføljen

Grøn region Vestland

/i /av

Sogn og Fjordane Næringsråd og Næringsalliansen Vestland har vore pådrivarar og aktive deltakakarar i arbeidet både med Vestlandssenarioene i 2020 i arbeidet med Vestlandsporteføljen i 2021. Dette har vore ein viktig del av grunnlaget for den første næringsplanen i Vestland fylkeskommune, og det har vore fylkeskommunen og Innovasjon Norge som har vore oppdragsgjevarar. EY har utført arbeidet og meir enn 260 bedrifter og organisasjonar har delteke i arbeidet i heile Vestland.

Gjennom arbeidet med Grøn region Fjordane og Indre Vestland har vi sett svært mange bedrifter frå Sogn og Fjordane som driv banebrytande arbeid både nasjonalt og internasjonalt. Det er fantastisk kjekt og inspirerande å sjå kor mykje spennande som skjer i næringslivet i Sogn og Fjordane når det gjeld grøn omstilling og berekraftige løysingar og vi anbefaler sterkt å bruke litt tid til å gå gjennom rapportane i Grøn region Vestland. Desse ligg mellom anna på heimesida til Sogn og Fjordane Næringsråd og Vestland fylkeskommune (trykk på bilda for å gå vidare):

Grøn region

Indre Vestland

Krav om prioritering av ferjefri E39

/i /av

Ferjefri E39 er Vestlandet sitt Inter-City samband og det viktigaste sambindingsprosjektet på Vestlandet. Det er også eit svært viktig nasjonalt prosjekt. Ferjefri E39 vil knyte saman heile Vestlandet på ein rask, effektiv og framtidsretta måte. Visjonen om eit ferjefritt samband på Vestlandet må forsterkast og vidareutviklast i Regjeringa sitt framlegg til Nasjonal Transportplan 2022-2033.

Les meir i lenka:

Innspel til Regjeringa sitt arbeid med NTP 2022-2033. Ferjefri E39

Vil hjelpe hotell og restaurantar i regionen: Oppmodar bedrifter til å betale mini-julebord for tilsette.

/i /av

Korona har gjort at mange bedrifter avlyser årets julebord. No vil BOB, Sogn & Fjordane Næringsråd og Førde industri- og næringssamskipnad (FINS) strekke ut ei hand til ei kriseråka hotell- og restaurantnæring.

– BOB sine tilsette i Førde vil samlast til mini-julebord, og vi håpar fleire bedrifter i Sogn & Fjordane gjer tilsvarande. Med dette kan vi bygge kollegafellesskap og samtidig støtte ei næring som er særleg råka av korona, seier Liv-Judit Straume, regiondirektør i BOB.

I Bergen har bustadbyggelaget BOB i lag med Bergen Næringsråd og NHO Reiseliv allereie fått med seg fleire på ideen. BOB sine til saman 160 tilsette vil få tilskot til å ete på restaurant i mindre grupper på maks ti personar før jul.

Sogn og Fjordane Næringsråd er glade for initiativet

– Det er svært positivt å sjå kva BOB og Bergen Næringsråd har sett i gang i Hordaland. Vi støttar svært gjerne opp eit liknande initiativ i Sogn og Fjordane, seier Bjørn Lødemel, dagleg leiar i næringsrådet.

Hotell- og serveringsbedrifter er ofte viktige arbeidsplassar i lokalmiljøet. Næringsrådet oppmodar bedriftene i regionen til å nytte dei til å arrangere møter, konferansar og julebord og andre arrangement framover.

– Det er etablert gode rutiner for smittevern, og vi trur mange har behov for å møtast fysisk etter fleire månader på heimekontor.

Oppmodar medlemsbedrifter til julebord

– Vi i FINS meiner dette er eit glimrande tiltak, og vi oppmodar våre medlemsbedrifter til å arrangere julebord også i desse koronatider, seier Geir Opseth, leiar i FINS

 

Viktig sesong

Julebordsesongen er svært viktig i hotell- og restaurantbransjen.

– Særleg i år med den situasjonen vår næring har vore i. Vi har svært gode rutiner for å gjennomføre arrangement på ein god og forsvarleg måte, så hos oss kan folk føle seg trygge, seier representant for bransjen, hotelldirektør Sindre Årdal.

– Eit anna alternativ til det tradisjonelle julebordet kan vere å gje gåvekort på middag i ein av restaurantane våre, legg han til og ser optimistisk fram mot årets julebordsesong.

Koronakrisa skapar utryggheit for næringslivet i Sogn og Fjordane

/i /av

Sogn og Fjordane Næringsråd har under koronakrisa jobba målretta for å redusere skadeverknadane for næringslivet. Saman med andre har vi vore aktive både i kartlegging av konsekvensar og kontakt inn mot sentrale styresmakter.

Koronakrisa var også hovudsaka på Generalforsamlinga vår 17. juni, der sjefsøkonom i Sparebank1 Elisabeth Holvik frå ekspertutvalet «Norge mot 2025» hadde innleiing.

Krevjande i lang tid framover

Dei negative økonomiske konsekvensane vil følgje oss i mange år. Særleg gjeld dette reiselivet og dei eksport-retta næringane. Den oppblomstringa av smitte som har skjedd etter sommaren syner tydeleg at vi ikkje på nokon måte er over krisa og at det vil bli ein krevjande situasjon i lang tid framover. Sjølv om det er ei positiv utvikling i nokre næringar som til dømes varehandelen er det framleis svært usikkert korleis utviklinga vil bli. Det er framleis stort behov for økonomisk støtte til mange næringar. Sogn og Fjordane Næringsråd peikar difor på nokre viktige tiltak.

  • Sikre likviditet til lønsame bedrifter.
  • Oppretthalde og vidareutvikle kompetanse i bedriftene.
  • Til dømes innan reiselivet.
  • Nøkkelstillingar i ei bedrift må definerast som faste kostnader.
  • Rask avklaring på vidareføringa av viktige økonomiske støtteordningar.
  • Kontinuerleg oppdatering av kunnskapsgrunnlag og tilpassing av støtteordningar.
  • Skatteregime som sikrar vekstkraft.
  • Framskunde bygging av viktig infrastruktur. Samferdsle m.m.

Påverkar samfunnsøkonomien

For den totale samfunnsøkonomien er koronakrisa også svært urovekkande. Det har vore heilt nødvendig og avgjerande å bruke mykje «oljepengar» for å kunne sett inn omfattande økonomiske tiltak for å redusere skadeverknadane, men dette kan ikkje halde fram over tid. Både koronakrisa og fallet i oljepris har sett staten sine inntekter under press og det har over lenger tid blitt gjort forsøk på å få inn «nye» skattekroner til staten. Døme på dette er ny kraftskatt og havbruksskatt. Dette har ført til sterk motstand frå desse næringane og forslaga har så blitt avvist av regjeringa.

Gode rammevilkår for næringslivet

Næringslivet skal skape verdiane som skal finansiere framtidig velferd, og då er gode og stabile framtidige rammevilkår for næringslivet heilt avgjerande. Koronakrisa og fallet i oljepris har gjort at det er stort behov for å sjå på staten sine utgifter og inntekter. Det er i denne samanheng viktig for Sogn og Fjordane Næringsråd at vårt næringsliv sitt behov blir vektlagt i dei endringane som vil kome. Det blir også heilt avgjerande å få fram kor viktig næringslivet i distrikta er for den totale verdiskapinga i landet vårt. Sogn og Fjordane Næringsråd sine innspel er mellom anna:

  • Meir verdiskapingsinsentiv i overføringane frå staten.
  • Følgje pengestraumane i samfunnet for strengare prioritering.
  • Synleggjere at den viktigaste verdiskapinga skjer i distrikta.
  • Avvikle formueskatten og gå over til skattlegging av overskot.
  • Teste ut ulike skattemodellar og prøve ut i enkelte kommunar.
  • Betre samarbeid mellom næringslivet og staten når nye skattar/avgifter skal utgreiast.

Sogn og Fjordane Næringsråd skal vere ein aktiv part i utforminga av framtidas skatteregime for næringslivet i Sogn og Fjordane slik vi har vore det både i spørsmålet om ny kraftskatt og havbruksskatt. Vi skal vise kor viktig rolle næringslivet vårt spelar i nasjonal verdiskaping og kor viktig det er at dette næringslivet får gode rammevilkår for vidare vekst og auka verdiskaping.

Denne kronikken var på trykk i Firda 23. september.

Kontaktinfo

Bjørn Lødemel
Tlf: 917 77 488
bjorn@sf-n.no

Forretningsadresse

PEAK Sunnfjord
Hafstadvegen 25
6800 Førde

Følg oss på Facebook

Følg side

© Kopirett - Sogn og Fjordane Næringsråd 2024 | Webdesign av Frequency AS