Koronakrisa skapar utryggheit for næringslivet i Sogn og Fjordane

/i /av

Sogn og Fjordane Næringsråd har under koronakrisa jobba målretta for å redusere skadeverknadane for næringslivet. Saman med andre har vi vore aktive både i kartlegging av konsekvensar og kontakt inn mot sentrale styresmakter.

Koronakrisa var også hovudsaka på Generalforsamlinga vår 17. juni, der sjefsøkonom i Sparebank1 Elisabeth Holvik frå ekspertutvalet «Norge mot 2025» hadde innleiing.

Krevjande i lang tid framover

Dei negative økonomiske konsekvensane vil følgje oss i mange år. Særleg gjeld dette reiselivet og dei eksport-retta næringane. Den oppblomstringa av smitte som har skjedd etter sommaren syner tydeleg at vi ikkje på nokon måte er over krisa og at det vil bli ein krevjande situasjon i lang tid framover. Sjølv om det er ei positiv utvikling i nokre næringar som til dømes varehandelen er det framleis svært usikkert korleis utviklinga vil bli. Det er framleis stort behov for økonomisk støtte til mange næringar. Sogn og Fjordane Næringsråd peikar difor på nokre viktige tiltak.

  • Sikre likviditet til lønsame bedrifter.
  • Oppretthalde og vidareutvikle kompetanse i bedriftene.
  • Til dømes innan reiselivet.
  • Nøkkelstillingar i ei bedrift må definerast som faste kostnader.
  • Rask avklaring på vidareføringa av viktige økonomiske støtteordningar.
  • Kontinuerleg oppdatering av kunnskapsgrunnlag og tilpassing av støtteordningar.
  • Skatteregime som sikrar vekstkraft.
  • Framskunde bygging av viktig infrastruktur. Samferdsle m.m.

Påverkar samfunnsøkonomien

For den totale samfunnsøkonomien er koronakrisa også svært urovekkande. Det har vore heilt nødvendig og avgjerande å bruke mykje «oljepengar» for å kunne sett inn omfattande økonomiske tiltak for å redusere skadeverknadane, men dette kan ikkje halde fram over tid. Både koronakrisa og fallet i oljepris har sett staten sine inntekter under press og det har over lenger tid blitt gjort forsøk på å få inn «nye» skattekroner til staten. Døme på dette er ny kraftskatt og havbruksskatt. Dette har ført til sterk motstand frå desse næringane og forslaga har så blitt avvist av regjeringa.

Gode rammevilkår for næringslivet

Næringslivet skal skape verdiane som skal finansiere framtidig velferd, og då er gode og stabile framtidige rammevilkår for næringslivet heilt avgjerande. Koronakrisa og fallet i oljepris har gjort at det er stort behov for å sjå på staten sine utgifter og inntekter. Det er i denne samanheng viktig for Sogn og Fjordane Næringsråd at vårt næringsliv sitt behov blir vektlagt i dei endringane som vil kome. Det blir også heilt avgjerande å få fram kor viktig næringslivet i distrikta er for den totale verdiskapinga i landet vårt. Sogn og Fjordane Næringsråd sine innspel er mellom anna:

  • Meir verdiskapingsinsentiv i overføringane frå staten.
  • Følgje pengestraumane i samfunnet for strengare prioritering.
  • Synleggjere at den viktigaste verdiskapinga skjer i distrikta.
  • Avvikle formueskatten og gå over til skattlegging av overskot.
  • Teste ut ulike skattemodellar og prøve ut i enkelte kommunar.
  • Betre samarbeid mellom næringslivet og staten når nye skattar/avgifter skal utgreiast.

Sogn og Fjordane Næringsråd skal vere ein aktiv part i utforminga av framtidas skatteregime for næringslivet i Sogn og Fjordane slik vi har vore det både i spørsmålet om ny kraftskatt og havbruksskatt. Vi skal vise kor viktig rolle næringslivet vårt spelar i nasjonal verdiskaping og kor viktig det er at dette næringslivet får gode rammevilkår for vidare vekst og auka verdiskaping.

Denne kronikken var på trykk i Firda 23. september.

Her er det nye styret i Sogn og Fjordane Næringsråd!

/i /av

På Generalforsamlinga til Sogn og Fjordane Næringsråd 17. juni vart det valt 3 nye medlemmer i styret. Dei nye medlemmene er: Jannet Aksnes frå Flåm, Jon B Nesje frå Stryn og Geir Arne Solheim frå Deknepollen.

Torsdag 27. august hadde det nye styret sitt første møte på Kviknes Hotell i Balestrand, og heile gjengen stilte opp til fotografering i hotellhagen på Kviknes Hotell.

Frå venstre: Jon B Nesje, dagleg leiar Bjørn Lødemel, Elin Tveit Sveen, Geir Arne Solheim, styreleiar Yngve Hallèn, Jannet Aksnes, nestleiar Leif Arne Åsen og Tore Bråstad.

 Mange saker er løyste med god hjelp av Sogn og Fjordane Næringsråd

Sogn og Fjordane Næringsråd har jobba med mange viktige saker for næringslivet i Sogn og Fjordane siste åra, og det er mykje spennande som skal skje framover.

  • Havbruksskatteutvalet la fram innstilling om grunnrenteskatt for oppdrettsnæringa. Det vart avvist av regjeringa
  • Kraftskatteutvalet la fram innstilling om grunnrenteskatt for småkraftnæringa, inndraging av kraftinntektene til kraftkommunane og ei dårleg skatteordning for større kraftutbyggingar og oppgradering av kraftverk. Grunnrenteskatt for småkraftverk og inndraging av kraftskatten til kraftkommunane vart avvist av regjeringa.
  • Elavgift for datalagringsindustrien vart avvist i Revidert Nasjonalbudsjett i juni 2020.
  • Ordninga med sukkeravgift vart sett tilbake til 2017 i Revidert Nasjonalbudsjett i juni.
  • fl.

Mange viktige saker er ikkje løyste, og det skal jobbast aktivt og målretta med desse framover:

  • Konsekvensane av koronaepidemien for næringslivet i Sogn og Fjordane blir ei av hovudsakene.
  • Nasjonal Transportplan 2022-2033. Skal vedtakast i Stortinget i juni 2021.
  • Stad skipstunnel i statsbudsjettet for 2021.
  • Nytt kraftskatteregime for større kraftutbyggingar, renovering og oppgradering av gamle kraftverk.
  • Meir rettferdig nettleige.
  • Rekruttering og kompetanse for næringslivet og bedriftene i Sogn og Fjordane.

Vidareutvikling av det gode samarbeidet i Vestland

  • Sogn og Fjordane Næringsråd har utvikla eit svært godt samarbeide med Bergen Næringsråd og Næringsalliansen i Hordaland. Dette skal vidareutviklast og Sogn og Fjordane Næringsråd ønskjer å bli ein del av Næringsalliansen.
  • Det har vore opne dører til den nye Vestland fylkeskommune både politisk og administrativt. Sogn og Fjordane Næringsråd skal halde god kontakt med Vestland fylkeskommune for å få fram saker som vedkjem næringslivet i Sogn og Fjordane.

Ein sterk næringslivsorganisasjon

Sogn og Fjordane Næringsråd er på god veg til å bli ein sterk næringslivsorganisasjon i Sogn og Fjordane og i Vestland som har god politisk gjennomslagskraft og som er pådrivar for framtidsretta strategisk utviklingsarbeid i Sogn og Fjordane. Sogn og Fjordane Næringsråd har også teke ein viktig posisjon inn mot regjeringa og Stortinget. Alt dette ønskjer vi å forsterke i tida som kjem.

For å klare dette må Sogn og Fjordane Næringsråd ha ei stor og representativ medlemsmasse frå næringslivet i Sogn og Fjordane.

Sogn og Fjordane Næringsråd er svært gladet og takksame for at vi har om lag 120 medlemar og vi ser svært gjerne at det blir ennå fleire. Ta kontakt, vi kjem gjerne på besøk om det er ønskje om det. Her kan du melde inn bedrifta di. 

Sogn og Fjordane Næringsråd, Bergen Næringsråd og NHO Vestlandet ber om oppstartløyving for Stad Skipstunnel i RNB

/i /av

Felles innspel frå Sogn og Fjordane Næringsråd, Bergen Næringsråd og NHO Vestlandet om oppstartløyving for Stad skipstunnel i Revidert Nasjonalbudsjett 2020 til medlemmane i Finanskomiteen.

Innspel til Revidert Nasjonalbudsjett 2020. Stad skipstunnel:

Sogn og Fjordane Næringsråd, Bergen Næringsråd og NHO Vestlandet ber om oppstartmidlar til Stad skipstunnel i Revidert Nasjonalbudsjett for 2020. Koronakrisa har ført til svært negative konsekvensar for næringslivet i heile Vestland og dei langsiktige verknadane for reiselivsbedriftene er svært urovekkande. Bygging av Stad skipstunnel vil vere eit svært viktig tiltak for å redusere verknadane av koronakrisa på lang sikt, og ei oppstartløyving i RNB vil vere eit svært viktig signal både til reiselivet og til anna næringsliv i regionen.

Stortinget har vedteke byggestart for Stad skipstunnel i denne stortingsperioden (2017-2021). Prosjektet er gryteklart, det er grundig utgreia, reguleringsplanen er vedteken, og kvalitetssikringa er gjennomført. Det er sett av 1.5 mrd. kroner til Stad skipstunnel i første planperiode i gjeldande NTP og heile prosjektet er fullfinansiert i gjeldande NTP. I tillegg har Kystverket etter oppdrag frå Samferdsledepartementet fått ned kostnadane med 300 millionar kroner. Det kan også nemnast at både Vestland fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune har prioritert Stad skipstunnel i deira handsaming av NTP 2022- 2033.

Styringsgruppa for Stad skipstunnel har sendt brev til Statsministeren og fleire statsrådar der dei ber om 60 millionar kroner til oppstartmidlar for Stad skipstunnel i statsbudsjettet for 2021.(sjå vedlegg). I brevet blir det vist til alle dei positive sidene bygginga av Stad skipstunnel vil ha for næringslivet og for samfunnet elles. Sogn og Fjordane Næringsråd, Bergen Næringsråd og NHO Vestlandet vil særleg vise til det som står om reiselivet i dette brevet.

Turistattraksjon:

«Planene om verdens første skipstunnel har fått stor internasjonal oppmerksomhet, og vil tiltrekke seg turister fra hele verden. Tunnelplanene har ført til en stor satsing på reiseliv i regionen, noe som vil føre til økt verdiskapning og sysselsetting. Regionen har mange «fyrtårn» og potensial til å tiltrekke seg flere turister. Skipstunnelen vil gjøre regionen mer tilgjengelig for turisme og binde sammen reisemål og attraksjoner. Havila Kystruten, som skal seile fire skip på Kystruta Bergen- Kirkenes fra 2021, vil seile igjennom Stad skipstunnel på grunn av sikkerhet og regularitet, og bruke Stad skipstunnel aktivt i markedsføring i møte med det internasjonale reiselivsmarkedet. Stad skipstunnel vil bety mye for regionen, Vestlandet og Norge som reisemål.»

Sogn og Fjordane Næringsråd, Bergen Næringsråd og NHO Vestlandet ber om at Stortinget løyver oppstartmidlar til Stad skipstunnel ved handsaminga av Revidert Nasjonalbudsjett. Det er tidlegare blitt kravd at det blir sett av 60 millionar kroner i statsbudsjettet for 2021 av styringsgruppa for Stad skipstunnel. Vi ber om at dette blir framskunda og at løyvinga kjem i samband med handsaminga av RNB. Denne framskundinga må sjåast i samanheng med den svært alvorlege situasjonen som koronapandemien vil ha for reiselivet i lang tid framover.

Generalforsamling flytta til 17. juni

/i /av

Sogn og Fjordane Næringsråd ønskjer å utsette Generalforsamlinga til 17. juni for å kunne ha eit fysisk møte og for å støtte opp om lokalt reiseliv.

Sogn og Fjordane Næringsråd hadde planlagt å ha Generalforsamlinga dette året på Thon hotell Jølster på Skei 21. april. I 2019 hadde vi Generalforsamlinga på Hoven i Loen der mellom anna statsminister Erna Solberg var med og det er viktig for oss å vise fram medlemsbedriftene på våre arrangement.

Koronakrisa har gjort at vi ikkje kunne arrangere Generalforsamlinga som planlagt 21. april så vi bestemte oss for å utsette den til 28. mai i håp om at vi kunne arrangere eit fysisk møte. Heilt fram til sist torsdag vart det planlagt å ha ei digital Generalforsamling, men dei nye smittevernreglane som kom sist torsdag gjorde det mogeleg å ha arrangement med inntil 200 deltakarar etter 15. juni. Det er vi svært glade for.

Dersom smittesituasjonen ikkje endrar seg og medlemane i Sogn og Fjordane Næringsråd aksepterer ei utsetting ut over det som står i vedtektene kjem vi til å ha årets Generalforsamling på Thon hotell Jølster på Skei 17. juni kl 1400 til 1700. Det blir no jobba for fullt med det praktiske med Generalforsamlinga. Vi har allereie sendt invitasjon til Næringsministeren og vil følgje opp med andre spennande deltakarar. Vi ønskjer å få til eit spennande program i tillegg til den formelle Generalforsamlinga.

Sogn og Fjordane Næringsråd er svært glade og letta over at smittesituasjonen er under kontroll, og at det har skjedd så raskt. Det gjer at samfunnet og næringslivet kan opne opp gradvis og ein kan etter kvart sette på meir fart. I den situasjonen vi er i no er det heilt avgjerande at alle stiller opp for næringslivet i Sogn og Fjordane og særleg for bedriftene i reiselivet som har ekstra tøffe kår.

Etter to månader med digitale møter i alle fasongar er det Sogn og Fjordane Næringsråd sitt klare råd at vi treng å sjå meir enn ansikta, vi må sjå heile menneske. Vi vil derfor oppfordre alle til å bruke dei fantastisk flotte reiselivsbedriftene vi har i Sogn og Fjordane til møter, samlingar og ikkje minst til årets sommarferien. Det vil alle ha stor glede og nytte av og det vil ikkje minst vere ei fin vidareføring av den gode dugnadsånda som har prega oss dei 2 siste månadane.  

 

Generalforsamlinga som var planlagt 21. april blir utsett til 28. mai.

/i /av

Styre har vedteke å utsette Generalforsamlinga til 28. mai i håp om at vi kan ha ei tilnærma «normal» Generalforsamling. Dersom det går vil vi ha GF på Thon Hotell Jølster på Skei frå kl 12:00 til 16:00 med den formelle GF frå kl. 15:00-16:00. Det blir jobba med eit enkelt program frå kl 12:00-15:00. 

Styre vil ta endeleg stilling til kva form vi skal ha GF om lag 1. mai og vi vil kome tilbake til dette så snart vi har teke ei avgjerd. Sakene blir sendt ut 10. mai og vi vil minne om at dersom det er saker som medlemane ønskjer blir handsama må dei vere sendt inn seinast 28. april.

Til Vestland fylkeskommune – HØYRINGSUTTALE til NTP 2022-2033 frå Sogn og Fjordane Næringsråd

/i /av

Sogn og Fjordane Næringsråd vart skipa i 2016 og har som målsetting å vere ein sterk og samlande næringspolitisk organisasjon på vegne av næringslivet i Sogn og Fjordane. Ved årskiftet hadde Sogn og Fjordane Næringsråd 120 medlemar frå ulike bedrifter og organisasjonar.

Styret i Sogn og Fjordane Næringsråd har vedteke at Aust – Vest sambandet over Hemsedal og Ferjefri E 39 skal ha hovudprioritet i arbeidet med rulleringa av NTP 2022 – 2033.

Sogn og Fjordane Næringsråd ønskjer å vere med på ei felles kraftsamling for auka rassikrings-midlar til Vestland fylke. Det vil vere avgjerande for å få trygge og trafikksikre vegar både for innbyggane og næringslivet i heile Vestland fylke. 

Sogn og Fjordane Næringsråd legg til grunn at Stad skipstunnel, E39 Myrmel – Lunde og dei 2 utbetringane på E 39 Byrkjelo – Sandane blir gjennomført som planlagt i gjeldande NTP.

Aust -Vest samband Rv 52/ Rv 5: 

Rv 52 vart vald som framtidig næringsstamveg Aust – Vest av Samferdsledepartementet og stadfesta i Kvalitetssikringsrapporten som var framlagt 13. januar 2017.

Grunngjevinga for Regjeringa sitt val av Rv. 52 over Hemsedalsfjellet som hovudstamveg mellom aust- og vestlandet var og er næringslivet sine behov for transport av gods på ein trygg, samfunnsøkonomisk, effektiv og miljøvenleg måte.  

Rv. 52 over Hemsedalsfjellet saman med E16 hovudarm til Bergen samt Rv. 5/ E39 som arm til Ålesund opnar heile Vestlandet mot Austlandet for både person og næringstrafikk. Vegane knyter kystnæringane på Vestlandet til både Innlandet og Austlandet. Vi får ei regionforstørring og den beste totalløysinga for ein eksport-retta landsdel i omstilling. 

Prioritert tiltak.

Rv. 52 Tunnel Borlaug – Bjøberg Vegstrekninga er omtalt i KVU, Rv. 7 og Rv. 52. Tunnel gjennom Hemsedalsfjellet mellom Bjøberg og Borlaug er avgjerande for ein sikker fjellovergang mellom Austlandet og Vestlandet med nesten fullstendig vinterregularitet. Prosjektet er førebels kostnadsrekna til 8.300 mrd. 

Prosjektet må fullførast i perioden 2022-2033.

Ferjefri E39:

Ferjefri E39 er Vestlandet sitt Inter-City samband og det viktigaste sambindingsprosjektet i Vestland fylke. Visjonen om Ferjefri E39 er sett under press frå ulike hald og prosjektet er i sterk konkurranse med andre store samferdsleprosjekt, særleg på Austlandet. Skal Ferjefri E 39 halde sin posisjon som eit viktig nasjonalt prosjekt er det avgjerande at Vestland fylkeskommune viser dette i sine prioriteringar til NTP 2022 – 2033. 

Prioriterte tiltak:

  • Storehaug – Førde
  • Byrkjelo – Svarstad
  • Bogstunnelen – Sunnfjord grense

E39 Storehaug – Førde.

Prosjektet gjekk i utgangspunktet frå Storehaug til Moskog, men no er det delt opp i 2 prosjekt med Storehaug – Førde og Førde – Moskog. Kostnad for Storehaug – Førde er 2. 871 mrd.

Den største flaskehalsen på E39 i Sogn og Fjordane er gjennom Førde til Storehaug. Det gjeld både for gjennomfart og lokalt i Førde sentrum. Sogn og Fjordane Næringsråd har derfor sett opp Storehaug – Førde som det viktigaste strekninga på Ferjefri E 39 og ønskjer at dette prosjektet må startast opp i første planperiode og fullførast i perioden 2022-2033.

E39 Byrkjelo – Svarstad.

Prosjektet gjekk i utgangspunktet frå Byrkjelo til Grodås, men no er det delt opp i 2 prosjekt. Byrkjelo – Svarstad og Svarstad – Grodås. Kostnadane for strekninga Byrkjelo – Svarstad er justert til 8.550 mrd. 

Byrkjelo – Svarstad er eit av dei prosjekta på Ferjefri E39 som har høgast samfunnsnytte. Det gjev ei innspart reisetid på meir enn 1 time i høve til dagens E 39. Reisetida mellom Byrkjelo og Svarstad vil bli på ca. 15 minutt, og reisetida mellom Sandane og Stryn vil bli på 35 minutt. Det vil gje ein ny bu og arbeidsregion i Nordfjord. 

Byrkjelo – Svarstad vil knyte saman søre Sunnmøre med eit folketal på om lag 60.000 innbyggarar med resten av Vestland og det vil også bli ein viktig tilførselsveg til aust – vest sambandet over Hemsedal. I tillegg til innkorting av reisetid vil dette sambandet også fjerne ein krevjande flaskehals med tunnel gjennom Utvikfjellet.      

Prosjektet må fullførast i perioden 2022-2033. 

E39 Bogstunnelen – Sunnfjord kommunegrense:

E 39 Bogstunnelen – Sunnfjord kommunegrense ligg inne i 2. periode i gjeldande NTP. Den er kostnadsrekna 1.125 mrd.

Strekninga er ein flaskehals på Ferjefri E39 i Sogn og Fjordane. Særleg gjeld dette på strekninga frå Vadheim til Bogstunnelen.

Prosjektet må fullførast i NTP 2022 – 2033.

Andre vegstrekningar:  

Strynefjellet med arm til Geiranger.

Regjeringa godkjende konseptval B1 med arm til Geiranger i juni 2018. Rv 15. Strynefjellet er i dag det einaste ferjefrie samband til austlandet for næringslivet og innbyggarane på søre Sunnmøre og i Nordfjord. Svært krevjande for næringslivet med så mykje vinterstenging.

Det må arbeidast vidare med å få prosjektet prioritert ved hjelp av rassikringsmidlar og «spleiselag» mellom Vestland, Møre og Romsdal og Innlandet.

Næringslivet forventar høg prioritet på Rv 15 Strynefjellet.

Henta frå uttale frå medlemane i Stryn:

  • Vi vil peike på at den største utfordringa for bedriftene i Nordfjord og store deler av Sunnmøre når det gjeld aust-vest samband er Rv15 med dagens smale og låge tunnelar samt ras og rasfare. Stenging av Rv15 og omkøyring gir næringslivet her svært svekka konkurransekraft.

Vikafjellet:

Det må arbeidast vidare med å få prosjektet prioritert med bakgrunn i reduserte kostnader og Rv 13 si rolle som viktig sambindingsveg i Vestland fylkeskommune.

  • Svært krevjande situasjon for næringslivet med så mykje vinterstenging.
  • Viktig samband for å bygge saman bu og arbeidsområde.

Henta frå uttale til Vik Næringssamskipnad:

  • Behovet for tunnel gjennom Vikafjellet er godt dokumentert og kjend informasjon. Ein slik tunnel er ikkje berre viktig for Vik og næringslivet vårt her, men for heile regionen Bergen – Voss/Myrkdalen – Leikanger – Sogndal. Vik ligg geografisk midt i det nye Vestland. Ei realisering av Vikafjellstunnelen vil vere uendeleg viktig for å kunne utvikle heile regionen vidare. 

Sogn og Fjordane Næringsråd vil jobbe vidare med prioriteringane også ved handsaminga av Regional Transportplan og då vil også rassikring og vedlikehald av vegnettet vere eit svært viktig satsingsområde.

Sogn og Fjordane Næringsråd ønskjer å arbeidet aktivt for å få flest mogeleg samferdsleprosjekt i Sogn og Fjordane i posisjon til bygging ved å presse på for å få gjennomført naudsynt planlegging på ulike nivå. Vi har også teke mål av oss til å arbeide målretta gjennom heile NTP prosessen fram til endeleg vedtak i Stortinget i juni 2021 og ser fram til eit godt og konstruktivt samarbeid med Vestland fylkeskommune og andre som har same målsetting. 

Hornindal/Sogndal 27. mars 2020

Vedlegg:

Høyringsuttale frå medlemar i Stryn og Vik

Høyringsuttale frå Interesseutvalet for Rv 52 og Rv 5 

Pressemelding: – Vestland fylke vidarefører alle prosjekter

/i /av

Bergen, 26.mars 2020

Alle oppstarta og planlagte bygg- og vedlikehaldsprosjekt i regi av Vestland blir vidareført. Dette er ein av fleire positive konklusjonar etter eit møte mellom fylkeskommunen og næringsorganisasjonar i Vestland fylke.

Næringsalliansen i Hordaland og Sogn og Fjordane Næringsråd representerer meir enn 3000 verksemder og 130.000 arbeidsplassar i Vestland fylke. Den dramatiske situasjonen, særleg for små og mellomstore verksemder, var eit sentralt tema då organisasjonane i går møtte representantar for Vestland fylkeskommune. 

– Det er som å bli treft av to tsunamiar på éin gong. Korona-epidemien set næringslivet på store prøver, og den rekordlåge oljeprisen forsterkar det dystre biletet for heile leverandørindustrien, seier Marit Warncke på vegne av Bergen Næringsråd og Næringsalliansen i Hordaland. 

Næringsorganisasjonane ventar at den neste tiltakspakken frå regjeringa vert retta mot små og mellomstore verksemder med låge marginar og liten likviditet. 

– Men lokale og regionale styresmakter må óg medverke til at skadeverknadane vert avgrensa. Fylkeskommunen har ei viktig rolle som oppdragsgivar på bygg- og vedlikehaldsprosjekt. Vi er veldig glade for at Vestland fylke vidarefører desse, slik at arbeidsplassar kan vernast om.

I møtet vart ei rekkje konkrete framlegg drøfta, mellom annet desse:

  • Alle oppstarta og planlagte byggeprosjekt i regi av Vestland må vidareførast. 
  • Kommunikasjonstilbodet må ikkje reduserast meir enn i dag. Det er heilt avgjerande at ferjer og annan kollektivtrafikk effektivt sikrar arbeidsreiser og vareflyt.
  • Kommunale og fylkeskommunale restriksjonar på arbeids- og næringsreiser må opphevast. Ordningar for utsetjing av kommunale avgifter og skatt må koordinerast i heile fylket.

Fylkesvaraordførar Natalia Golis og leiaren i hovudutval for næring, naturressursar og innovasjon, Tor André Ljosland, fekk óg høyre kor viktig Vestland si rolle er som koordinator av kommunane og som formidlar av næringslivet sine interesser i møte med sentrale styresmakter.

– Dialogen med næringslivet er av stor verdi for oss. Vi klarar ikkje å treffe tiltak til rett tid utan god og open dialog med næringslivet, seier Natalia Golis.

– Vi i Vestland fylke skal aktivt medverke til å minimere skadeverknadane, både på kort og lang sikt. Vi skal sikre at det blir skapt nye arbeidsplassar gjennom omstilling, grøn konkurransekraft og entreprenørskap, lovar fylkesvaraordføraren.

– Sogn og Fjordane Næringsråd, Bergen Næringsråd og Næringsalliansen i Hordaland representerer det breie spekteret av næringslivet i Vestland. Difor er det positivt at vi kan ha møte med Vestland fylkeskommune. Det vert óg viktig å halde ein kontinuerleg dialog framover, seier Bjørn Lødemel, dagleg leiar i Sogn og Fjordane Næringsråd.

Alle som deltok i møtet er samde om at det er heilt avgjerande for liv og helse og for næringslivet at smittesituasjonen kjem under kontroll. Dette er det aller viktigaste tiltaket akkurat no, og det vil medverke til at næringslivet i heile Noreg kjem på fote igjen.

Vi gir gjerne fleire kommentarar:

Marit Warncke, administrerande direktør i Bergen Næringsråd 907 65 300

Bjørn Lødemel, dagleg leiar, Sogn og Fjordane Næringsråd 917 77 488

Natalia Golis, fylkesvaraordførar, Vestland fylkeskommune 908 70 491

PRESSEMELDING frå Sogn og Fjordane Næringsråd.

/i /av

Svært dramatiske svar frå næringslivet i spørjeundersøkinga som Bergen Næringsråd, Næringsalliansen i Hordaland og Sogn og Fjordane Næringsråd har sendt ut til bedriftene i Vestland fylke. Det er om lag 450 bedrifter som har svara på undersøkinga , og av desse er om lag 50 frå Sogn og Fjordane. Kvar 3 bedrift fryktar konkurs om situasjonen varer lenge.

Dei siste dagane har vore ei kraftig og skremmande blanding av sjokk, vantru, håp og tvil. I første omgang har det vore dei helsemessige konsekvensane av koronaviruset som har vore i fokus, men det tok ikkje lenge før dei dramatiske konsekvensane for næringslivet har velta innover oss. For bedriftseigarane, leiinga ved bedriftene og tilsette har alt blitt snudd opp ned. Det er ikkje meir enn ein månads tid sidan vi kunne presentere ei tilsvarande undersøking med stor optimisme og framtidstru.

No er det konsekvensane som følgje av koronaepidemien med inntektssvikt og permitteringar ein har fokus på. 76 % av bedriftene opplever reduserte inntekter og 9 av 10 bedrifter melder om kritiske konsekvensar allereie no eller dersom situasjonen varer over tid. 8 av 10 har gjennomført eller kjem til å gjennomføre permitteringar og kvar 5 svarar at dei står i fare for å gå konkurs om situasjonen held fram i lenger tid.

Sogn og Fjordane Næringsråd har brukt det kontaktnettet ein har for å bringe vidare dei enorme konsekvensane koronaepidemien har for næringslivet og våre medlemar i Sogn og Fjordane. Det skal vi også gjere med full styrke også framover. Denne og komande spørjeundersøkingar saman Bergen Næringsråd og Næringsalliansen vil vere med på få god oversikt over dei utfordringane vårt næringsliv og våre medlemar står overfor.

Opp i det heile er det svært gledeleg å sjå at Storting og regjering jobbar på spreng for å redusere både dei kortsiktige og langsiktige konsekvensane for næringslivet og det kjem nye og forbetra ordningar nesten frå dag til dag. Det er det er heilt nødvendig for i denne situasjonen treng vi ein aktiv stat. Det er også gledeleg å sjå at absolutt alle ønskjer å delta i den dugnaden som vil må til. Det er eit felles ansvar om vi skal kome gjennom dette både med minst mogeleg skade på liv og helse og at vi har eit næringsliv som overlever gjennom den vanskelegaste perioden landet vårt har stått overfor i fredstid.

Hornindal 19. mars 2020

Bjørn Lødemel
Dagleg leiar, Sogn og Fjordane Næringsråd

VEDLAGT UNDER: Undersøking av konsekvensane av koronavirus i næringslivet

Høyringsuttale til NOU 2019/16 frå Sogn og Fjordane Næringsråd.

/i /av
Sogn og Fjordane Næringsråd har om lag 120 medlemar frå bedrifter og næringsorganisasjonar i Sogn og Fjordane og vi har medlemar frå dei fleste næringane. Sogn og Fjordane er eit viktig kraftfylke med stor kraftproduksjon frå vasskraft og mange bedrifter som er sterkt knytte til denne næringa både som forbrukar og leverandør. Mange av desse er våre medlemar.

Innleiing:

Sogn og Fjordane Næringsråd er svært kritisk til mykje av det som kjem fram i NOU 2019/16. Det har vore store forventningar frå heile kraftbransjen til utgreiinga som Kraftskatteutvalet skulle gjere for å «legge best mogeleg til rette for samfunnsøkonomiske lønsame investeringar i vannkraft». Dei sterke reaksjonane på utvalet si innstilling viser at vi har fått ei utgreiing som ikkje svarar til dei utfordringane som større kraftutbygging møter og som slår beina under mesteparten av småkraftnæringa. I tillegg skaper den stor uro og usikkerheit i mange kraftkommunar i distrikts-Norge med forslag om å ta frå kraftkommunane kraftinntektene. Desse inntektene har vore betaling frå storsamfunnet for dei naturinngrepa som kraftutbygginga har ført til. Det er etter Sogn og fjordane Næringsråd sitt syn ikkje opp til Kraftskatteutvalet å føreslå endringar i høve til dette.

Sogn og Fjordane Næringsråd har kommentarar og merknader til tre sider ved tilrådinga frå Kraftskatteutvalet. Det gjeld småkraft, større kraftverk/utbyggingar/oppgradering og kraftskatt til kommunane.

Småkraft:

Kraftskatteutvalet føreslår å senke innslagspunktet for grunnrenteskatt for småkraftverk frå 10 MVA til 1,5 MVA. Det får svært dramatiske konsekvensar for meir enn 200 småkraftverk. Mange av desse er bygde med vissheit om at innslagspunktet for grunnrenteskatt skulle ligge fast. Ein del har også starta bygging av med dei same føresetnadane.

For leverandørindustrien har framlegget frå Kraftskatteutvalet allereie fått svært alvorlege følgjer. Det er full stans i nye prosjekt, og investeringar på 8-9 mrd. kroner er sette på vent. Det får dramatiske konsekvensar for mange bedrifter og arbeidsplassar i distrikta.

Eit samla Storting vedtok så seint som i 2015 å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt frå 5,5 MVA til 10 MVA. Dette vart gjort mellom anna fordi ein såg at småkraftnæringa var viktig både som distriktsnæring og som kraftprodusent. Småkraftverk er også ei utbygging som skil seg frå anna kraftutbygging og den har andre prosedyre for godkjenning. Derfor har 10 MVA grensa vore ei fornuftig grense for grunnrenteskatt og ei grense som må vidareførast. Det er etter Sogn og Fjordane Næringsråd sitt syn ingen grunn til å vente med å slå dette fast, og det er svært gledeleg at regjeringa allereie i høyringsperioden har avvist dette forslaget.

Større kraftutbygging/renovering og oppgradering:

Slik grunnrenteskatten er innretta i dag, betalar kraftverka grunnrenteskatt på eit mykje høgare grunnlag enn den ekstra avkastinga naturressursen gir. Grunnlaget for grunnrenteskatten vert derfor oftast høgare enn grunnlaget for overskotsskatten sjølv om overskotsskatten skal beskatte heile overskotet.

Dette fører til at viktige vasskraftprosjekt, mellom anna innan opprusting og utviding blir lagt på is på tross av at dei er samfunnsmessig lønnsame. Det er ikkje mogleg å finansiere eit kraftverk til ei rente som er på nivå med friinntektsrenta som var 0,7% i 2018. Dette gjer at grunnrenteskatten må betalast av eit langt høgare grunnlag enn det faktiske overskotet, og dette fører til at ein går glipp av store mengder regulerbar fornybar vasskraft.

Forslaget frå Kraftskatteutvalet vil bety auka skatteinntekter til staten, reduserte skatteinntekter til vertskommunane og reduserte driftsresultat for kraftselskapa. Det er ikkje med på å legge til samfunnsøkonomiske lønsame investeringar i vannkraft

Det er svært viktig at den vidare handsaminga av NOU 2019/16 fører til at ein får eit skattesystem som gjer at vi får vidareutvikla vasskrafta. Ein må jobbe vidare med å finne gode modellar for skattlegging som gjer at nye prosjekt, oppgradering og renovering ikkje bli skatta i senk i tidlegfase. Ein kan til dømes auke friinntektsrenta og sjå på avskrivingsreglane. Då vil ein kunne oppfylle målsettinga om å få fleire samfunnsøkonomisk lønsame vasskraft-utbyggingar og ein vil i tillegg oppfylle målsettingane om auka fornybar kraftproduksjon. Det vil også legge til rette for næringsutvikling og større verdiskaping i store delar av landet og vere eit svært viktig tiltak for å nå klimamåla både nasjonalt og internasjonalt.

Kraftskatt til kommunane:

Kommunane sine inntekter frå konsesjonskraft og konsesjonsavgifter er fastlagde gjennom konsesjonshandsaminga. Framlegget frå Kraftskatteutvalet bryt viktige føresetnader i konsesjonsvilkåra og det vil vere både alvorlege løftebrot og umoralsk å endre dette.

I tillegg til dette vil forslaget frå Kraftskatteutvalet svekke kraftnæringa sin legitimitet i dei områda der det er kraftutbygging i dag. Det vil også gjere det vanskelegare å få folkeleg og lokalpolitisk oppslutning kring vidare utvikling av vasskrafta. Vertskommunane er ein svært viktig samarbeidspartnar for kraftnæringa. Det gjeld både for nye utbyggingar og naudsynt opprusting og oppgradering av kraftanlegg. Ein kan ikkje øydelegg tilliten mellom storsamfunnet og desse kommunane slik som Kraftskatteutvalet legg opp til dersom ein skal lukkast med målsettinga om meir rein fornybar energi frå vasskraft.

Hornindal/Sogndal 27. desember 2019

 

page2image42787840 page2image40430768

Høyringsuttale til NOU 2019:18 frå Sogn og Fjordane Næringsråd

/i /av
Høyringsuttalen er utarbeida i samarbeid med samfunnsøkonom Johannes Idsø, assisterande instituttleiar ved Høgskulen på Vestlandet.

Sogn og Fjordane Næringsråd er svært kritisk til det som er lagt fram av fleirtalet i Havbruksskatteutvalet om skattlegging av havbruk. Sogn og Fjordane Næringsråd er også kritisk til korleis saka har blitt lagt fram. Mange har mellom anna kopla auka skattlegging av havbruksnæringa opp mot framlegging av skattelister. Det har ført til ei svært negativ og unyansert omtale av ei svært viktig distriktsnæring.

Bakgrunn:

Det er 12 matfiskprodusentar som er registrert med hovudkontor i Sogn og Fjordane. I tillegg har Mowi og Erko Seafood produksjon i fylket men dei har hovudkontor i Bergen. Matfiskproduksjonen i Sogn og Fjordane er i underkant av 10 prosent av samla produksjonen i Norge. I gjennomsnitt vart det slakta 103 tusen tonn laks i Sogn og Fjordane i perioden 2011- 20181. Talet på tilsette i oppdrettsnæringa inkludert ringverknadane i privat sektor er estimert til om lag 1600 årsverk i Sogn og Fjordane. I fleire kystbygder som for eksempel Byrknesøy og Bjordal er oppdrettsnæringa å betrakte som hjørnesteinsbedrifter og dannar det økonomiske fundamentet for bygda sin eksistens. Grunnrenteskatt på oppdrettsnæringa er svært øydeleggande for den verdiskapinga som skjer i og rundt næringa og den må avvisast. Her er nokre argument for kvifor:

Arealbruk og samfunnsøkonomiske kostnadar:

Dei sjøareala som oppdrettsnæringa brukar er ein svært liten del av Norges totale sjøareal. Alternativkostnadane – det vil seie dei samfunnsøkonomiske kostnadane – som er knytt til oppdrettsnæringa sin bruk av desse areala er lik null. Å vise til at «næringen bruker fellesskapets ressurser» blir derfor feil. Dersom dette var rett måtte også andre næringar som brukar fellesskapet sine ressursar, til dømes fjordane, hatt den same skattlegginga. Det er heilt uaktuelt.

Teknologiutvikling og lønsemd:

Før 1981 låg oppdrettsnæringa under Landbruksdepartementet og vart sett på som ei tilleggsnæring for bønder og som få hadde tru på ville ha nokon stor framtid. Dei økonomiske resultata i oppdrettsnæringa skuldast i første rekke at næringa sjølv har klarte å utvikle teknologi og metodar som gjer produksjon av matfisk lønsam. Når næringa no haustar fruktene av sitt utviklingsarbeid blir det feil å vise til dei økonomiske resultata og bruke det som grunngjeving for å innføre ein ekstra skatt på næringa.

Markedsutvikling og lønsemd:

I 1991 var det krise i oppdrettsnæringa. Produksjonen var større enn det marknaden ville ta unna. Sidan den gang har næringa ved svært omfattande ressursbruk klart å utvikle internasjonale marknader. Dei gode prisane på laks dei siste åra skuldast at næringa sjølv har vore i stand til å utvikle både marknaden og eit effektivt salsapparat. Av SSB-rapporten (2019/34) «Grunnrenten i norsk akvakultur og kraftproduksjon fra 1984 til 2018.» går det fram at grunnrenta har vore høg sidan 2013.

Det kjem også fram av den same rapporten at prisen på laks har vore høg i den same perioden. Årsaka til høg inntening er derfor høg pris på verdsmarknaden som igjen er eit direkte resultat av næringa sine investeringar i marknadsutvikling. Dei siste 6-8 åra har også veksten i produksjonen av laks og aure stoppa opp på grunn av at ein politisk har lagt fram tiltak som «trafikklyssystemet» som skal styre produksjonen utifrå lakselusa sin påverking på villaksen. Å innføre ein særskatt på næringa fordi den har lukkast i sitt arbeid for å utvikle marknaden på same tid som auka produksjon i Norge har blitt halde tilbake blir derfor feil.

Større konkurranse og grunnrente:

Havgåande oppdrettsanlegg er under utvikling. Produksjonen på verdsbasis vil truleg auke kraftig i åra som kjem. Det vil presse marknadsprisane ned. Dersom forslaget frå fleirtalet i Havbruksskatteutvalet blir gjennomført vil det kunne føre til at oppdrettsnæringa ikkje har tilstrekkeleg kapital til å møte denne konkurransen.

Selskapsskatt til staten og utbytte til eigarane:
Gjennom selskapsskatten får staten meir enn det som eigarane av oppdrettsbedriftene tek i utbytte. Regneskapa til alle oppdrettsbedriftene med forretningsadresse i Sogn og Fjordane i perioden 2009-2018 viser at eigarane av oppdrettsbedriftene i sum i gjennomsnitt tok ut 102 millionar kroner i utbytte pr år medan selskapsskatten som oppdrettsbedriftene betalte til staten i gjennomsnitt var 116 millionar kroner pr år.













Store variasjonar i verdiskaping og årsresultat:


Verdiskaping og årsresultatet varierer svært mykje. I 2012 var årsresultatet og verdiskapinga nær null. Det indikerer ei næring med høg risiko.
















Staten tek ut den største delen av verdiskapinga:


Med dagens regelverk er det staten som tek inn mest frå oppdrettsnæringa. I ti-året 2009-2018 har staten i gjennomsnitt pr år teke inn 146 millionar kroner frå matfiskprodusentane (selskapsskatt, skatt på lønsinntekt og arbeidsgjevaravgift). Eigarane har teke ut 102 millionar kroner i utbytte pr år medan det tilsette har fått utbetalt 52 millionar kroner når skatten er trekt frå. I perioden 2009-2018 fekk staten 27 prosent av verdiskapinga, eigarane fekk 15 prosent medan dei tilsette fekk 12 prosent. Resten av verdiskapinga vart pløgd tilbake i bedrifta og brukt til næringsutvikling og forsking. Ein del av utbytte til eigarane blir også brukt til å betale skatt til stat og kommunen. At næringa mellom anna gjennom ei pålagt avgift har tilstrekkeleg med ressursar til forsking er svært viktig for å kunne bevare og helst auke den framtidige produksjonen på ein berekraftig måte.


Tabell: Utbetalingane til Staten (selskapsskatt, skatt på lønsinntekt og arbeidsgjevaravgift), dei tilsette og eigarane frå oppdrettsbedrifter med forretningsadresse i Sogn og Fjordane. Tal i millionar kroner.
















Oppdrettsnæringa og regionaløkonomisk utvikling:


Oppdrettsnæringa er svært viktig for den økonomiske utviklinga i mange lokalsamfunn. Ei undersøking som vart føreteken av Høgskulen i Sogn og Fjordane2 viste at 73 prosent av alle innkjøpa til matfiskprodusentane i fylket vart føreteke i fylket. Det vil seie at oppdrettsnæringa brukar lokale leverandørar i den grad dette er mogeleg. I tillegg investerer eigarane av oppdrettsanlegg i lokale bedrifter. Eksempel på dette er utviklinga av Skjerjehavn til ein turistdestinasjon og utvikling av mekanisk industri i Bjordal (Østerbø maskin).


Oppdrett av nye artar:


Oppdrettsnæringa i Sogn og Fjordane er sterkt involvert i oppdrett av nye artar som kveite, torsk og ulike artar skjell. Hittil har ein ikkje lukkast i å gjere produksjon av disse artane lønsam, men fleire bedrifter arbeider for at dette skal bli ein realitet. I ei verd med ei sterkt aukande befolkning og med klimaendringar som kan føre til at verda sin landbaserte matproduksjon blir svært variabel er det viktig at næringa har finansielle ressursar til å halde fram med sitt viktige utviklingsarbeid.


Konklusjon

Men bakgrunn i dei momenta som er vist over meiner Sogn og Fjordane Næringsråd at det vil vere feil og svært skadeleg å pålegge oppdrettsnæringa ein grunnrenteskatt som ikkje har anna grunnlag enn at overskotet i enkelte gode år har vore stort. Sogn og Fjordane Næringsråd meiner at ein i staden kan vurdere ei arealavgift til verts-kommunen basert på lokalitetane som næringa får nytte seg av. Denne arealavgifta må være slik at den går uavkorta til den kommunen der lokaliteten er og dermed er uavhengig av kvar oppdrettsbedrifta har si forretningsadresse. Arealavgifta må derfor ikkje vere ein del av det kommunale inntektsutjamnings-systemet.


Sogn og Fjordane Næringsråd meiner også at denne typen endringar som fleirtalet i Havbrukskatteutvalet legg opp til må skje i eit nært samarbeid mellom næringa og regjeringa og ikkje gjennom ekspertutval i meir eller mindre fri dressur.


Hornindal/Sogndal 29. januar 2020






page4image40748256